Sentralbanksjefen spurt om svak krone: – Vanskelig å forklare alle bevegelser

Den svake kronen var ett av temaene da sentralbanksjef Ida Wolden Bache tirsdag møtte til høring i Stortingets finanskomité.

Finanskomiteens høring handlet om Finansmarkedsmeldingen for 2024. I den årlige høringen redegjør sentralbanksjefen blant annet for Norges Banks arbeid med pengepolitikken.

Blant temaene som ble tatt opp var den svake kronen. De siste ti årene har kronen svekket seg betraktelig, noe som har fått analytikere til å klø seg i hodet.

– Hvor vanskelig er det å sikkert hva som ligger bak utviklingen i kronekursen?

– Det er vanskelig å forklare alle bevegelser i kronekursen, særlig fra dag til dag og uke til uke, sier Bache til E24 etter høringen.

Bache peker blant annet på at forskjellig rente i Norge og andre land har betydning for kronekursen.

Men sammenhengene er ikke nødvendigvis stabile over tid.

– Det er mange andre forhold som kan ha betydning. Og det kan være litt ulike temaer som påvirker valutamarkedet på ulike tidspunkter.

Svakere krone uten rentehopp

Stortingsrepresentant Hans Andreas Limi (Frp) spurte om under høringen om utviklingen fremover, tiltak som kan påvirke kronekursen og om den svake kronen i dag er den nye normalen.

Sentralbanksjefen svarte med å peke på at det er usikkerhet om valutakursutviklingen fremover.

– Vi styrer ikke etter et mål for kursen. Det er styringsrenten som er vårt virkemiddel. Styringsrenten har en virkning på kursen. Det mener vi at vi har godt belegg for, sa hun.

– Hadde vi ikke satt opp renten de siste årene, hadde kronekursen vært svakere.

Bache pekte også på at tillit til inflasjonsmålet bidrar til å stabilisere valutakursen.

– Sånn at aktørene i valutamarkedet kan legge det til grunn. Hadde de ikke hatt en slik tillit, da kunne vi risikert at kronekursen hadde svekket seg mye mer.

Bache sa at hva som er et normalt nivå for kronekursen er et spørsmål hvor det ikke er mulig å finne et svar med to streker under.

Stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland (Ap) spurte om i hvilken grad svakere kronekurs skyldes politiske forhold.

– Vi snakker med internasjonale banker som opererer i dette markedet. Det er ikke det de først og fremst peker på, svarte Bache.

– De peker nettopp på denne type faktorer som jeg refererer til. Renter, oljepris og også forholdene i finansmarkedene. Også de peker på at ikke alle forklaringene ligger i særnorske forhold, sa hun.

En rekke aktører skal holde innlegg under høringen, inkludert Finans Norge, Finansforbundet, Eiendom Norge, forbrukerorganisasjonen Huseierne og Sparebankforeningen.

Uvanlig svak krone

De siste ukene har kronen handlet til noen av sine svakeste nivåer så langt i år. Dollarkursen lå på det verste på godt over 11 kroner, mens eurokursen var oppe i 11,85 kroner.

Etter Norges Banks signaler på rentemøtet i forrige uke, har kronen styrket seg noe, men fortsatt ligger kursene på nivåer som man aldri hadde sett i tiden før coronakrisen satte inn i 2020.

Kronen har holdt seg uvanlig svak gjennom de siste årene. Gjennom 2023 ble kronen langt svakere enn Norges Bank hadde ventet, og det førte til langt flere rentehevinger enn det banken først hadde sett for seg.

Kunne hevet raskere

I april kom regjeringen med årets utgave av Finansmarkedsmeldingen.

Den peker på at forskjellene i rente mellom Norge og utlandet kan ha bidratt til at kronen svekket seg så mye som den gjorde.

Vinteren 2022/2023 hadde Norge for første gang på flere år lavere styringsrente enn handelspartnerne, etter at flere lands sentralbanken hadde økt renten i raskt tempo.

«Det vises til Norges Bank Watch som pekte på at Norges Bank i 2023 stadig ble overrasket over den svake kronen og at det hadde vært mulig å heve renten raskere og tidligere», skriver Finansdepartementet i meldingen.

«Departementet legger til grunn at banken vurderer nærmere om utviklingen i renten og kronekursen gjennom 2023 kan gi grunnlag for ny kunnskap», skriver departementet.

Kunne hatt 8 prosent rente

Det har vært mye diskusjon om pengepolitikken etter at renten har blitt satt opp fra null til 4,5 prosent siden høsten 2021. LO har ment at banken burde ha holdt igjen på hevingene, en kritikk som sentralbanksjefen avviste under sin årstale i februar.

Ifølge Finansmarkedsmeldingen ser Norges Bank ut til å ha tatt andre hensyn i rentesettingen enn den tradisjonelt har gjort. Renten skulle ha vært høyere hvis man ser på Norges Banks enkle renteregel.

«Hadde banken satt renten i tråd med denne enkle regelen, skulle styringsrenten vært satt opp til over åtte prosent», skriver Finansdepartementet i Finansmarkedsmeldingen.

«Når banken økte renten mindre enn både modellen og den enkle renteregelen skulle tilsi, kan det være et uttrykk for at banken la forholdsvis stor vekt på hensynet til høy og stabil produksjon og sysselsetting, slik også Norges Bank Watch påpeker», skrev regjeringen.

Finansdepartementet pekte på at dette også kan ha vært et uttrykk for at banken var usikker på virkningen av en rask renteøkning på realøkonomien, noe banken også pekte på i sin kommunikasjon.

«Banken kan samtidig ha vurdert noen av drivkreftene bak den høye inflasjonen som forbigående», skrev regjeringen.