Danmark satser stort på havvind

Danskene ønsker å bli et kraftsenter for Europa ved hjelp av havvind. – Endelig kan vi trykke på knappen, sier energiminister Lars Aagaard.

Danskene lyser ut områder som kan gi seks gigawatt kapasitet innen 2030 fordelt på seks ulike anlegg, ifølge en melding fra Energistyrelsen.

Dette tilsvarer fire ganger kapasiteten til havvindanlegget som vant Norges første havvindkonkurranse. Det norske anlegget blir på 1,5 gigawatt.

– Vi er henrykt over å kunngjøre det største havvind-innkjøpet i Danmark til dags dato. Dette er en massiv investering i det grønne skiftet, sier direktør Kristoffer Böttzauw i Energistyrelsen.

En kapasitet på seks GW kan gi en årlig strømproduksjon på 24 terawattimer (TWh), forutsatt full drift i 4.000 timer per år. Det tilsvarer om lag 18 prosent av Norges strømforbruk.

Danmark har i dag 2,7 gigawatt havvind. I tillegg er havvindanlegget Thor under utbygging og vil gi ytterligere én gigawatt kapasitet fra 2027.

Den siste tiden har den globale havvindbransjen slitt med stigende kostnader, og utbyggere som danske Ørsted, norske Equinor og britiske BP har tatt store nedskrivninger og lagt prosjekter på is.

Likevel kjempet flere om å få bygge ut havvind i Norge. Ventyr (japanskeide Parkwind og Ikea-operatør Ingka) vant den norske auksjonen, mens Equinor også deltok.

– Endelig kan vi trykke på knappen

«Det er 33 år siden Danmark oppførte verdens første havvindmøllepark. Nå tar vi et stort nytt skritt som vindnasjon», skriver det danske Klima-, Energi og Forsyningsministeriet i en melding.

Regjeringens plan er å gjøre Danmark til «Europas grønne kraftsenter», som kan bidra til grønn omstilling, sikkerhet og uavhengighet av russisk gass. De nye kraftverkene skal sikre kraft til danske forbrukere, og til grønt drivstoff.

«Det vil også være strøm nok til å sende til våre naboland og til å produsere grønt hydrogen», skriver regjeringen.

– Endelig kan vi trykke på knappen og åpne for Danmarkshistoriens største havvindutlysning, sier klima-, energi- og forsyningsminister Lars Aagaard.

– Med hundrevis av møller ruster vi oss mot Putins sorte gass, og Danmark er i dag kommet tettere på å bli Europas grønne kraftsenter, sier han.

Den danske staten legger også opp til å kjøpe seg inn i anleggene med 20 prosent, en type medeierskap som også er vanlig i oljebransjen.

Kan bli over 10 gigawatt

Dette er områdene som nå lyses ut i Danmark:

• Minst 3 gigawatt i Nordsjø I, fordelt på tre kraftverk
• Minst 1 gigawatt i Kattegat
• Minst 1 gigawatt i Kriegers Flak II
• 0.8-1.2 gigawatt i Hesselø

Ifølge den danske regjeringen vil et havvindanlegg på én gigawatt kreve investeringer på rundt 16 milliarder danske kroner (25 milliarder norske kroner) og 9.500 årsverk for å bli realisert.

Det skal også være mulig å bygge ut enda mer i de utlyste områdene enn det myndighetene har oppgitt, slik at kapasiteten skal kunne oppjusteres til 10 gigawatt eller mer.

Overskuddskraft vil kunne brukes til å produsere hydrogen eller andre typer drivstoff som kan erstatte fossil energi, påpeker Energistyrelsen.

I en analyse påpeker den danske kringkasteren Danmarks Radio blant annet at det er usikkerhet rundt Norges kapasitet til å ta mot strøm fra de planlagte danske havvinanleggene. De viser til at det norske regjeringspartiet Sp ikke ønsker å fornye strømkablene til Danmark når levetiden snart går ut.