Her dyrker de kjøtt fra levende kuceller

Vi må spise færre burgere dersom vi skal lykkes med å nå klimamålene. En gruppe forskere på Ås vil sørge for at det likevel ikke er nødvendig.

– Bør bønder være livredde?

Forskningsleder Sissel Rønning i matforskningsinstituttet Nofima trekker på det.

– Nei, det er flere muligheter som åpner seg her, sier hun.

Rønning og teamet hennes står i hvite frakker på instituttets laboratorium på Ås. Her forsøker de å finne ut om det er mulig å produsere alternativer til kjøtt.

– Bøndene kan produsere mye av det som skal gå inn i verdikjeden og man kan bruke mer av landbrukets restprodukter.

– Vi er nok mer et tillegg til deres drift, understreker hun.

Produksjonen av biff, hamburgere og kjøttdeig fører til store klimaavtrykkstore klimaavtrykkProduksjonen legger beslag på mye landareal, som gir mindre plass til naturlig økosystemer. Fôret inneholder ofte soya fra Brasil, som igjen kan føre til avskoging. Gjennom livsløpet produserer kuer klimagassen metan, som fører til økt global oppvarming. . Reduksjonen av forbruket trekkes frem som et av de viktigste tiltakene for å nå klimamålene.

Det var blant annet dette som førte til at en gruppe norske forskere satte i gang et eksperiment ved å trekke ut levende stamceller fra biff for så å dyrke frem kjøtt i et laboratorium.

Med støtte fra forskningsrådet var Nofima et av de første offentlige prosjektene i verden som startet å se på dette for fem år siden.

– Jeg ble ansatt for å bedre kjøttkvaliteten på biff, men nå handler alt om bærekraft, sier Sissel Rønning.

Blander inn «ungdomskilde»

Hun fører oss inn i laben hvor kollega og overingeniør Nina Solberg sitter og ser inn i et mikroskop.

Her tester forskere hva en muskelprøve fra et stykke biff kan blandes med for å skape et fullverdig produkt.

Hvert år får forskerne et stykke ytrefilet levert på døren av samarbeidsparter Nortura.

Det tas så en vevsprøve av kjøttstykket, før man fjerner brusk og sitter igjen med såkalte stamcellerstamcellerstamceller er utgangspunktet for alle kroppens celler og vev og er ansvarlige for vedlikehold og reparasjon av skade på vev i kroppen. Stamcellene har en unik evne til å fornye og mangfoldiggjøre seg gjennom celledeling.

I et skap med 38 varmegrader oppbevares eskene med flytende rød væske. Gjennom mikroskopet viser Solberg hvordan de levende storfe-cellene deler seg og smelter sammen.

For å lage noe spiselig blandes fettceller og muskelceller sammen med ulike former for biomateriale i en 3D-printer. Her blir blandingen satt sammen til noe som kan minne om en burger.

Nofima eksperimenterer med å tilsette alt fra eggeskallmembran til kombucha og biprodukter som kyllingskrog, myseprotein og blod.

– Eggeskallmembran er helt fantastisk, utbryter Rønning.

Mindre forskningsprosjekter med middelaldrende mus og eldre mennesker har vist at eggeskallmembran kan redusere betennelser i kroppen. Hinnen på egget omtales som en «ungdomskilde» av Nofima.

Rønning understreker at labdyrket kjøtt må være sunt, og at de derfor tilsetter alt som kan ha ekstra gode egenskaper. Kombucha har bakterier som skal være gode for tarmen og blod kan være en god kilde til jern.

Kjendistung investorliste

Allerede i 2012 besøkte Rønning og Nofima-forskerne et laboratorium til etterfølgelse i USA.

Her hadde nederlandske Mark Post, forsker og grunnlegger av selskapet Mosa Meat, allerede forsket frem verdens første labdyrkede burger.

Siden har privat kapital strømmet inn i markedet og to amerikanske selskaper, Good Meat og Upside Foods, har fått tillatelse til å selge produktene sine som i dag består av labdyrket kylling.

Blant annet har den kjente skuespilleren Leonardo DiCaprio spyttet inn penger i to selskaper, Posts Mosa Meat og Aleph Farms.

Ifølge The Good Food Institute har investorer bidratt med over 30 milliarder norske kroner til utviklingen av det nye «kjøttet».

– De rikingene liker å sette i gang ting, sier Rønning.

Men ingen norske rikinger er interessert ennå.

– Vi har hatt møter med laksenæringen, men de er mer opptatt av å forberede lakseoppdrett, sier Rønning og trekker på skuldrene.

Møter også motstand

Flere andre kjendiser har engasjert seg i labdyrket kjøtt. Men ikke alltid i positiv forstand.

Blant annet skal skuespilleren Gwyneth Paltrow være med på å mobilisere mot en kommende konferanse om labdyrket kjøtt, ifølge Rønning.

Paltrow sverger til «ren mat» og har blant annet grunnlagt en helseplattform og laget en TV-serie som utforsker alternative helsetrender.

Italia har gått så langt at de har stemt frem en lov som gjør at salg og import av labdyrket kjøtt er forbudt. Dette for å bevare italiensk matkultur.

Forskningslederen på Nofima rister oppgitt på hodet.

– Det er mye motstand og sterke krefter som jobber mot dette, sier Rønning.

– Samtidig som andre ser dette som en fantastisk mulighet.

Selv har forskningslederen ved Nofima opplevd å få mye hets etter å ha snakket om genmodifisering og dyrking av kjøtt på radio.

– Mye av det vi gjør her møter motstand. Alt som har med rødt kjøtt og fiskeoppdrett møtes med sterke følelser, sier Rønning.

Hun understreker igjen at labdyrket kjøtt ikke er farlig og ikke er en trussel mot tradisjonelt landbruk.

– Det er urealistisk at dette erstatter vanlig kjøttproduksjon.

Det er også ufattelig dyrt med labdyrket kjøtt per nå. Den første burgeren kostet 300.000 dollar å produsere, og prisene er spådd å ligge på rundt 50 dollar per stykk. Det er langt over hva en vanlig burger koster.

Ikke bekymret

Leder i Bondelaget, Bjørn Gimming, sier han ikke er bekymret for at labdyrket kjøtt skal ta over for tradisjonell produksjon.

Han trekker frem at landbruket har flere funksjoner i tillegg til matproduksjon, som bevaring av kulturlandskap, arbeidsplasser og verdiskapning.

– Jeg kan ikke si jeg er bekymret. Å bruke jordbruksareal til å lage mat er viktig beredskap, sier han.

Bjørn Gimming

Leder av Bondelaget

Gimming stiller seg også kritisk til om labdyrket kjøtt er bærekraftig.

– Det er et paradoks at de bruker slakteavfall til å produsere kunstig kjøtt. Går man over bekken etter vann her? spør han seg.

Rønning fra Nofima understreker at forskerne forsøker å bruke det som i dag regnes som avfall fra landbruket til å lage kvalitetsmat. Hun presiserer også at labdyrket kjøtt ikke er kunstig, ettersom det kommer fra levende celler.

For å få ned utslippene i landbruket har heller Gimming fra Bondelaget tro på andre løsninger enn labdyrket kjøtt, som å bytte ut fossil energi med fornybar til oppvarming og maskiner, bruke metanhemmeremetanhemmereen samlebetegnelse for fôrtilsetninger som reduserer produksjonen av metan i vomma på drøvtyggere. Metan er en sterk klimagass i fôret til kyr og drive biogassanlegg.

– Klimaarbeidet i jordbruket må ikke innrettes på en slik måte at matproduksjonen går ned. Kostholdet må også reflektere det ressursgrunnlaget vi har, sier han.

To år til ferdig produkt

Tilbake i laben på Ås diskuteres det hva som skal til for å redusere utslipp. Per i dag står landbruket for omtrent ti prosent av norske klimautslipp.

– Hadde vi bare gått tilbake til lørdager med lørdagsbiff ... sier Rønning.

Selv innrømmer forskningslederen at hun synder ved å spise fredagstaco. Hun bøter på det ved å blande inn bønner i kjøttdeigen.

– Barna merker ikke forskjell, sier hun.

– Personlig tror jeg ikke det er lurt å kutte kjøtt helt, sier Nina Solberg.

– Spiser dere mye kjøtt selv?

– Ja, svarer Rønning og Solberg i kor.

En glasskrukke med det som ser ut som rød slush står på benken bak dem. Det er celler fra biff som er dyrket og tilsatt sukker, mineraler og vitaminer. Den sterke rødfargen er tilsatt for å enklere kontrollere pH-verdien til blandingen – blir den gul så har det kommet bakterier inn i røren.

Flere eksperimenter gjenstår før de har et godt «kjøtt»-produkt.

– Når sitter vi med et ferdig produkt her i Norge?

– Nei, det tør vi vel ikke å si noe på, sier Rønning og ser bort på kollegaen.

Solberg smiler.

– Vi har brent oss før på det, sier Rrønning.

– Men kanskje i løpet av et par år. Det håper jeg.