Første rentekutt på åtte år i Sverige
Den svenske sentralbanken åpner for ytterligere to kutt senere i år.
Kortversjonen
- Den svenske Riksbanken har satt ned renten til 3,75 prosent, som er det første kuttet siden oppgangen etter coronapandemien.
- Dette skjer tidligere enn i Norge, eurosonen, USA og Storbritannia. To ytterligere kutt kan forventes i andre halvår dersom inflasjonsutsiktene holder seg.
- Rentekuttet kommer etter at prisveksten har nærmet seg inflasjonsmålet ytterligere, mens økonomien er svak.
- Etter rentekuttet har den svenske kronen svekket seg mot blant annet euro, dollar og norske kroner.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Riksbanken setter ned renten til 3,75 prosent.
Dette er det første rentekuttet i Sverige siden man begynte med hevinger i kjølvannet av coronapandemien. Sist Riksbanken satt ned renten var i februar 2016. Forrige rentejustering var økningen i september i fjor.
Sverige er dermed tidligere ut med rentekutt enn både Norge, Den europeiske sentralbanken, USA og Storbritannia.
Riksbanken skriver i rentebeslutningen at inflasjonen nærmere seg målet samtidig som økonomien er svak, og at de derfor kan sette ned renten med 0,25 prosentpoeng.
– Om inflasjonsutsiktene står seg kan styringsrenten settes ned ytterligere to ganger i andre halvår, skriver sentralbanken.
Derfor kan svenskene kutte renten – og ikke Norge
Seniorøkonom Oddmund Berg i DNB Markets trekker frem svakere økonomisk utvikling som en av grunnene til at Sverige setter ned renten før Norge.
– Det var vanskelig å se for seg noe annet enn kutt i dag, sier Berg.
– Endelig!
På forhånd var det helt åpent om den svenske sentralbanken skulle sette ned renten eller ikke.
Blant økonomene var det et lite flertall som trodde det skulle bli kutt, ifølge anslag Bloomberg hentet inn. Markedsprisingen tilsa rundt 70 prosent sjanse for kutt.
– Endelig! Det ville nesten være tjenesteforsømmelse og provoserende overfor arbeidsmarkedets parter å ikke reagerer på en lang rekke positive indikatorer, skriver Robert Bergqvist, seniorøkonom i SEB, på Twitter.
Tidligere i år åpnet Riksbanken for at styringsrenten kunne settes ned i løpet av første halvår, gitt at utsiktene for prisveksten fortsetter å være gunstige. På det forrige møte i mars uttalte sentralbanken at det med gunstige utsikter trolig kunne skje i mai eller juni.
– Der satt den - midt i rentekrysset. Sankingen er etterlengtet og savnet av mange. Riksbanken «lover» to kutt til i år. Bra beslutning av Riksbanken. Nå blir det sommer, skriver Bergqvist videre.
SAS-exiten: Nå kan gullkortene regne
Lavere prisvekst
Prisveksten i Sverige har, med unntak av et hopp i januar, roet seg jevnt og trutt det siste året.
I mars lå inflasjonen på 4,1 prosent, målt mot samme tid i fjor.
Samtidig var prisveksten sett bort fra renteendringer (KPIF) nede på 2,2 prosent. Det er denne den svenske sentralbanken er mest opptatt av. KPIF uten energivarer falt til 2,9 prosent i mars. Inflasjonstallene for mars var tydelig lavere enn sentralbanken hadde sett for seg.
Som i Norge er inflasjonsmålet til Riksbanken prisvekst på to prosent over tid.
I dagens beslutning skriver sentralbanken at informasjonen som har kommet siden forrige rentemøte styrker bildet av at inflasjonen nære målet selv på litt lengre sikt.
Det påpekes samtidig at inflasjonsutsiktene er usikre, nå som prisveksten kommer ned fra høye nivåer. Sterk amerikansk økonomi, geopolitisk uro og valutakursen trekkes frem som de viktigste risikofaktorene for den svenske inflasjonen.
Svenskekronen svekker seg
Sverige har som Norge slitt med svak kronekurs i lengre tid.
Valutakurser påvirkes blant annet av rentenivået i et land og forventningene til renten fremover. Det er i utgangspunkt mest attraktivt å plassere penger der renten er høy, og man får mest igjen.
Den svenske kronen svekker seg etter rentekuttet, både mot viktige valutaer som euroen og dollar og mot den norske kronen.
I USA har troen på rentekutt i år blitt mindre og mindre de siste månedene. Det i takt med at fallet i inflasjonen har stoppet opp, og økonomien og arbeidsmarkedet har holdt seg sterkt. I eurosonen har man heller ikke satt ned renten enda, men det er bredt ventet at Den europeiske sentralbanken kutter renten i juni.
«Summen taler for rentekutt»
Siden rentemøtet i mars har «den underliggende inflasjonen vært klart på nedsiden av Riksbankens anslag, samtidig som BNP-tallene vitner om at en mild resesjon har gått over i stagnasjon – slik sentralbanken hadde ventet», påpekte sjeføkonom Kjersti Haugland i dagens morgenrapport fra DNB Markets.
Svensk økonomi gikk tilbake 0,1 prosent i første kvartal, ifølge statistikkmyndighetenes foreløpige beregninger av brutto nasjonalprodukt (BNP).
Haugland trakk også frem at en videre økning i arbeidsledigheten pekte i retning av rentekutt.
Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken, skrev i deres morgenrapport at «summen av faktorer siden sist rentemøte taler for et kutt», selv om svenskekronen er på svake nivåer.
