Norsk næringsliv kan hjelpe Ukraina

Ukraina ber om hjelp fra norsk næringsliv. Norge bør svare.

Stortinget skal på tirsdag vedta stortingsmeldingen om militær og sivil støtte til Ukraina, kjent som Nansen-programmet. I innstillingen til vedtak har ikke næringslivet fått en tydelig rolle.

Vi er bekymret for at norske bistandstradisjoner står i veien for at Ukraina får den sivile støtten de ber om og trenger.

Hvis næringslivet ikke får en rolle i Nansen-programmet, bør Norge umiddelbart opprette et eget næringslivsprogram.

Ukraina ønsker handel

Ihor Holovchenko, Ukrainas chargé d'affaires til Norge, møtte i januar representanter for norsk næringsliv, for å fortelle hva Ukraina behøver.

Holovchenko fortalte at Ukrainas behov er tredelt: militært, humanitært og næringsrettet.

Militær og humanitær støtte er åpenbart særdeles viktig – men også næringslivet, både for å gjenoppbygge landet og for landets forsvarsevne i dag.

Ukraina behøver et næringsliv som holder hjulene i gang.

Da Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj besøkte Norge i desember, ønsket han selv å møte norsk næringsliv. Det er et tydelig signal om at privat sektor bør spille en viktig rolle i Ukraina – og at norsk kompetanse er etterspurt.

Senest denne uken var Ukrainas viseminister for digitalisering, Aleksander Bornyakov, i Bergen. Der var han krystallklar på at Ukraina er avhengige av utenlandsinvesteringer og næringssamarbeid. 

Det er vanskelig å se for seg at Ukraina kunne vært tydeligere i sitt ønske om å få med seg norsk næringsliv. 

Bistand ikke nok

I Norge har vi en sterk tradisjon for ikke å blande humanitær hjelp med næringsfremme. Det er fornuftig. 

Både kortsiktig og langsiktig bistand skal komme mottakerlandene til gode, ikke være et instrument for å fremme norske næringsinteresser ute i verden.

Men i løpet av de neste to, ti og tretti årene skal ikke Ukraina bare være en bistandsmottaker fra Norge. Ukraina skal også være en handelspartner på lik linje med andre europeiske land. 

I Nansen-programmet forvalter Norad hoveddelen av den sivile satsingen. De vurderer mulige støtteordninger for næringsutvikling. Det er bra, men ikke nok.

Ukraina er på vei til å bli tettere integrert i Europa enn noensinne – politisk, militært og sosialt. Og i næringslivet. 

Våre naboland tar Ukrainas næringslivsinteresser på alvor. Danmark og Sverige har egne handelskontor i Kyiv, og Finland har laget en nasjonal plan for næringslivets involvering. 

Vi ser ingen grunn til at Norge ikke skal gjøre tilsvarende. 

Næringslivet kan bidra

Gjennom våre brede kontaktflater med norsk næringsliv, vet vi i NHO og Innovasjon Norge at mange norske bedrifter har unik teknologi og kompetanse som er av stor verdi for Ukraina. 

Markedet i Ukraina er imidlertid ukjent for de fleste norske bedrifter, noe som medfører høyere risiko enn å handle med for eksempel Sverige eller Danmark. Det betyr at næringslivet behøver risikoavlastning og hjelp til å navigere markedet.

I tillegg behøver vi en mobilisering av norsk næringsliv til å bidra i Ukraina. Mange bedrifter har allerede gitt uttrykk for at de ønsker å bidra, men enda flere har ressurser som kan brukes til å hjelpe ukrainerne – de trenger bare å vite hvordan de skal gå frem. 

Vi må sørge for at alle som kan, bidrar.

Europas største byggeprosjekt

Ukrainerne må gjenoppbygge landet sitt samtidig som de forsvarer seg mot Russland. Det er en ekstremt vanskelig oppgave. 

Gjenoppbyggingen blir Europas største byggeprosjekt siden tiden etter andre verdenskrig. 

Ukraina kan ikke bygges med humanitære bidrag alene. Næringslivet må også komme på banen, som i resten av Europa. 

Norge bør gi næringslivet en tydelig rolle i Nansen-programmet, eller på andre måter utvide næringssamarbeidet med Ukraina.