Vil slippe kontanter: – Dyrt og tidkrevende

Forslaget om å styrke folks rett til å betale med kontanter skal opp i Stortinget. Frisørbransjen mener at både næringslivet og forbrukerne kan bli stående igjen som tapere.

– Kundene våre etterspør ikke kontanter. For oss er det viktig å høre på kundene, så derfor mener jeg at dette lovforslaget er unødvendig, sier Gunn Inger Hansen, administrerende direktør i Cutters.

Regjeringen la i mars frem et lovforslag om endringer i finansavtaleloven, som skal styrke forbrukernes rett til å betale med kontanter.

De neste ukene skal saken opp til behandling i Stortinget, hvor justiskomitéen har frist for å avgi sin innstilling 14. mai.

Frisørkjeden Cutters har drevet kontantfritt siden oppstarten i 2015. De senere årene har kjeden sittet i førersetet i kampen mot kontanter.

Cutters-sjefen mener et kontantpåbud vil føre til en vesentlig økning i driftskostnadene per år, som igjen vil gå ut over kundene.

Hun mener innføring av kontanter vil gi mindre tid til klipp, som igjen fører til tapte inntekter.

– Ved å pålegge oss dette her så blir det økte kostnader for alle. Så jeg kan ikke se at det er en vinn-situasjon.

Ønsker unntak

Etter forslaget vil forbrukere ha rett til å betale med kontanter i alle salgslokaler der næringsdrivende selger varer eller tjenester, forutsatt at selgeren tar imot betaling for varen eller tjenesten i dette lokalet.

Anne Mari Halsan, administrerende direktør i Norske frisør- og velværebedrifter (NFVB), sier at bransjen ikke er imot å lovfeste nødvendigheten av kontanter.

– Vi er selvsagt positive til kontanter i et sikkerhetsperspektiv, men vi er opptatt av at det skal være mulighet til å søke om unntak for enkelte bransjer, slik som vår. Kontanter er rett og slett for dyrt og tidkrevende, sier hun.

Halsan mener at regjeringen burde se til Sverige, der lovgivningen sier at man ikke må ta imot kontanter som betaling, så lenge det er godt opplyst for kunden i salgslokalet.

– Den svenske modellen ivaretar sikkerheten og kontantstrømmen i samfunnet, i tilfelle noe skulle skje. Men den gir også bedrifter muligheten til å overleve, sier Halsan, og trekker frem at frisørbransjen allerede opererer med lave marginer i utgangspunktet.

– Ser ikke behovet

Ett av argumentene bak det nye lovforslaget er at andre betalingsløsninger enn kontanter kan være en utfordring for enkelte grupper i samfunnet.

Anne Mari Halsan i NFVB sier at dette er et ikke-eksisterende problem for frisørbransjen i dag.

– Det er for eksempel ikke en eldre person i Norge i dag som ikke har et bankkort. Hvis noen ikke klarer å bruke kortet sitt selv, så får de selvsagt noen til å hjelpe seg. Så når forbrukerne ikke ser behovet for kontanter, så gjør ikke vi det heller, sier hun.

Cutters-sjefen er enig. Hun sier samtidig at salongene hjelper de som måtte ha problemer med betalingsløsningene.

– Så kontanter har blitt gammeldags politikk rett og slett?

– Jeg ser i hvert fall ikke behovet for det i 2024, ut ifra vårt perspektiv og kundenes behov, sier Hansen.

Hansen mener også at det alltids vil finnes løsninger dersom kortbetalingssystemet skulle bryte ned.

– En slik risiko må hver bedrift vurdere om de ønsker å ta. Hvis strømmen og alt blir borte, så har vi fortsatt frisører på jobb. Da slår vi bare på lommelykta og sier velkommen, og ordner betaling i etterkant, sier hun.

Reagerer på tidspunktet

Regjeringen satte i fjor ned et utvalg som skal se på kontantenes rolle i samfunnet. Utvalget legger frem sin utredning i november.

Jarle Hammerstad, leder for bransjepolitikk i Virke, mener det derfor er et underlig tidspunkt å foreslå endringer i finansavtaleloven nå.

– Derfor er det vanskelig å se at det skulle være behov for å styrke retten til kontantbetaling i finansavtaleloven, skriver han i en e-post til E24.

Omtrent to prosent av betalingene i norske butikker og tjenestesalg foregår med kontant betaling, ifølge Hammerstad.

Han mener at innstramming i lovverket kan forhindre effektivisering og digitalisering i næringslivet.

– Derfor ber Virke om at det må kunne være mulig å avtale kontantfrihet.

Hammerstad ber samtidig politikerne om å se kontantenes plass i samfunnet i sammenheng med andre betalingsspørsmål.

Beredskap

Statssekretær Hans-Petter Aasen (Sp) i Justis- og beredskapsdepartementet, skriver i en e-post at kontanter er viktig for beredskapen dersom betalingssystemene går ned.

Videre skriver han at det er gjort undersøkelser som tyder på at 600.000 nordmenn ikke er digitale.

– Sp og Ap er også opptatt av at også disse gruppene skal ha samme mulighet til å betale som alle andre, skriver Aasen.

– Det er allerede slik i Norge at kontanter skal kunne brukes til å betale for varer og tjenester man kjøper, så ser man at loven i mange tilfeller ikke har blitt fulgt. Derfor har vi nå strammet opp regelverket, fortsetter han.

Aasen mener forslaget verken er kriminalitetsdrivende eller fordyrende for bedriftene.