Bransjeveteran kritisk til rapport om pant: – Totalt ubrukelig

Det er flere mangler i rapporten som slår fast at dagens system for pant er bedre enn det EU har foreslått, mener tidligere styremedlem i Ringnes.

– Jeg mener at rapporten hopper over omtrent alle spørsmålene som jeg vil ha svar på, sier Stein Stugu.

71-åringen var i mange år ansattrepresentant i styret til Ringnes. Han satt også i et miljø- og emballasjeutvalg på 90-tallet. Stugu er nå pensjonist, men følger fremdeles med på bransjen.

Tidligere i år var han tilhører da panteselskapet Infinitum presenterte en fersk rapport om EUs forslag til krav om ombruk for drikkevareemballasje. Konklusjonen i rapporten er at det norske systemet med gjenvinning av materialene er bedre for miljøet enn å skulle bruke flaskene om igjen.

Infinitum mener i tillegg at EU-kravene vil føre til en heftig ekstraregning for Norge.

Med rapporten i hånd har panteselskapet tatt til orde for at Norge bør kjempe for å få unntak fra EUs regler. Men Stugu er ikke overbevist.

– Rapporten er etter min vurdering omtrent totalt ubrukelig, sier han.

Mener glassflasker overses

Stugu mener forutsetningene for analysen er «totalt feil». Den første grunnen han nevner er at den sammenligner et system med 100 prosent materialgjenvinning med 100 prosent ombruk.

EU har foreslått 10 prosent ombruk i 2030 og 40 prosent i 2040.

Kritikerne frykter det vil føre oss tilbake til fortiden, med «vaskeflasker»«vaskeflasker»Tidligere ble glass- og tykkere plastflasker brukt om igjen etter industriell vask. og behov for to separate retursystemer.

Det har man strengt tatt allerede, sier Stugu. Han mener dagens glassflasker overses av Infinitum. Dem får man som kjent ikke putte i pantemaskinen lenger.

– Til tross for løfter har det aldri kommet noen panteordning for glass. Det er et helt annet system.

I stedet brukes knuste glassflasker til produksjonen av nye. Det er energikrevende. Stugu savner at klimaanalysen tar glassflaskene med i beregningen.

– Det er faglig uforståelig at disse spørsmålene ikke drøftes.

Stein Stugu

Pensjonist, tidligere aktiv i fagbevegelsen.

– For lett å avfeie

Holger Schlaupitz, fagsjef i Naturvernforbundet, er enig i at det er lite diskusjon rundt éngangsglassflasker.

– Det EU kommer med kan bidra med at disse får krav på seg til å bli mer miljøvennlig.

Han poengterer at det allerede finnes et eget kretsløp for serveringssteder hvor Ringnes har glassflasker som vaskes og brukes om igjen.

– Det har vesentlig mindre miljøfotavtrykk enn éngangsglass. EU-politikken kan og bør bidra til mer av dette.

Schlaupitz er samtidig klar på at det er langt fra sikkert at EUs mål passer for Norge.

– Men det blir for lett å avfeie det og si at ingenting er relevant. Det er ting i EU-politikken som kan bidra til forbedring for Norge.

Holger Schlaupitz

Fagsjef i Naturvernforbundet.

Glassflasker krever mest energi

Infinitum-sjef Kjell Olav Maldum bekrefter at de ikke har regnet inn éngangsglassflaskene. Dette håndteres ikke av dem.

– Studiene innbefatter beregning av vaskeglassflasker. Disse gir lavere utslipp enn for engangsglassflasker. Uansett system så slipper begge varianter av glassflasker ut mer CO2, har mye høyere energiforbruk og mye høyere transportarbeid.

Han sier at det kan være at EU-reglene hadde gitt positiv klimaeffekt for glassflasker isolert, men at den lille andelen ville aldri rettferdiggjort å ha 10 eller 40 prosent ombruk på hele systemet.

Maldum viser til en oversikt over CO2-utslipp for ulike emballasjetyper. Glassflasker er øverst med 675 gram CO2 per liter. Plastflasker i typen PETPETPET er et av de vanligste plastmaterialene og er hyppigst brukt til flasker for brus og mineralvann. Kan vaskes i hjemmet, men mykner på 70 grader og tåler derfor ikke vasken som kreves for ombruk. PET-flasker gjenvinnes i stedet. , der man har over 90 prosent returandel, gir 34 gram CO2 per liter.

– Får man brukt glassflasken syv ganger, er utslippet fremdeles tre ganger så høyt. Det viser at de store volumene ikke bør over på glass.

Frykter større konsekvenser

Infinitum sammenligner 100 prosent ombruk med 100 prosent gjenvinning selv om EU har foreslått kun 10 prosent i første omgang.

Det er fordi selskapet vurderer at krav om en mindre i praksis vil gi større konsekvenser, forklarer Maldum.

Produsenter som i dag har både aluminiumsbokser og plastflasker må bestemme seg om de vil legge om til ombruk for én eller begge typene emballasje.

Bytter de ut én av dem med ombruksvarianter, vil andelen langt overstige kravet på 10 prosent, ifølge Infinitum-sjefen. Alternativt kan de introdusere både vaskbare plast- og glassflasker.

– Da vil produsenten få dobbelt så mange varianter av emballasje å håndtere. Det vil kreve store investeringer, som alle må tas på dag én.

Infinitum-sjefen mener at en omlegging som tilsvarer 10 prosent ombruk også vil være kompleks å håndtere logistisk.

– Derfor beregner vi at mellomløsningen ikke vil være billigere eller mer miljøvennlig enn full omlegging.