Infinitum-estimat: EUs pantekrav vil koste Norge 2,5 milliarder i året

I tillegg kommer engangskostnader ved å bygge om butikker og installere systemer som vasker flaskene.

EU jobber med nye regler for ombruksemballasje. De har foreslått krav for drikkeflasker:

• 10 prosent ombruk innen 2030.
• 40 prosent ombruk innen 2040.

I Norge bruker vi ikke de samme flaskene om igjen, men materialet i innsamlede bokser og flasker brukes til å produsere nye.

Infinitum, som eier og drifter det norske pantesystemet, har fått laget en stor rapport som slår fast at dagens ordning er bedre for miljøet.

EUs krav vil i tillegg være fordyrende, ifølge selskapet.

De har beregnet at den årlige merkostnaden for transport vil være 1,8 milliarder kroner. Legger man til det å håndtere flasker i butikk, kommer beløpet oppunder 2,5 milliarder kroner, sier Infinitum-sjef Kjell Olav Maldum.

Grønne og kule kasser

For å forstå hvorfor, må man kjenne til forskjellen på håndteringen av pant i dag sammenlignet med for 10–15 år siden.

Tidligere kom brusen på flasker av langt hardere plast enn i dag, mens øl kom på glassflasker i tillegg til boks. Flaskene ble vasket og brukt om igjen.

Etter at de var gått gjennom pantemaskinen, måtte butikkmedarbeidere sortere og stable flaskene. Glassflasker i grønne kasser, små plastflasker i gule kasser, store plastflasker på brett.

I dag blir alt most ned i plastsekker. Det skjer ingen manuell sortering på bakrommet.

Infinitum har datamateriale fra 2011 som viser hvor mye tid ansatte brukte på jobben. Seks ganger mer viste stoppeklokken, ifølge Maldum.

Syv ganger mer plass

Enda større er kostnadene knyttet til logistikk, forteller han.

Det kreves syv ganger så stort volum å håndtere de flaskene som står i kasser og på brett kontra dem som er klemt ned i en plastsekk.

Dermed trenger man både større areal på lageret, samt mye mer transport, sier Maldum.

Blant annet fordi dagligvarebransjen må kjøre rundt og hente kasser.

– Det kjøpes mye drikke på kiosker og bensinstasjoner, men nesten alt pantes i dagligvarebutikken. Dermed blir det manko på kasser der.

I tillegg til de årlige kostnadene kommer engangsutgifter for å tilpasse seg nye krav.

– Produsentene skal investere i vaske- og tappelinjer, vaskeflasker og kasser. Handelen må legge om arealet i butikker og oppgradere alle panteautomatene. Det blir dyrt.

– Må gjøre noe med avfallsproblematikken

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) legger ikke skjul på at det vil kreve og koste noe for bryggeri- og handelsbransjen å gjøre ting på en annen måte.

Samtidig er statsråden positiv til «å videreutvikle» systemet vi har nå.

– Det vi har fungerer veldig godt og hovedelementene skal bestå. Så er mitt hovedpoeng med videreutvikling at det norske pantesystemet i all hovedsak er basert på engangsbruk. Noe som kunne vart fem hundre år, bruker vi én gang og så bruker vi energi til å produsere det samme helt på nytt. Jeg mener vi må gjøre noe med avfallsproblematikken, også her hjemme i Norge, sier han til E24.

Andreas Bjelland Eriksen

Klima- og miljøminister for Arbeiderpartiet.

– Kritikerne snakker om manuelt arbeid, mer transport og logistikk. Betviler du at dette kommer til å skje?

– Jeg må gå grundig gjennom det endelige direktivet for å si noe om hvordan det vil slå ut.

– Hvorfor ikke gjøre det før EUs vedtak, så man kan være med og påvirke?

– Vi gjør alltid grundige vurderinger underveis og får innspill fra Miljødirektoratet. Men å gjøre en fullstendig konsekvensanalyse av noe som ikke er ferdig forhandlet, er vanskelig. Våre vurderinger, sammen med innspillene vi har fått underveis, har vært at dette er et positivt tiltak. 

– Har du tillit til Infinitums analyse av at miljøeffekten er negativ?

– Jeg ser ingen grunn til å betvile den i seg selv, og vi lytter til alle faglige innspill. Så tror jeg at vi alltid skal være åpen for at en analyse er laget på gitte forutsetninger.