Utsikt fra rentetoppen: Støre skimter håp om bedre råd

Reallønnsveksten har vært laber siden 2015. Nå tror statsministeren at lavere inflasjon og bittelitt Ap-politikk kan sørge for at nordmenn får bedre råd allerede i år.

– Det er gode grunner nå til å la seg løfte av at vi er på rett vei, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Han er akkurat ferdig i spørretimen på Stortinget, hvor han er blitt beskyldt både for å være uansvarlig og for å høres ut som en senterpartist.

Men det knekker ikke humøret til Støre - for nå går ting altså bedre. Ifølge SSB har det knapt vært reallønnsvekst i Norge siden 2015. I år tror både SSB og statsministeren at det kan snu.

– Prisveksten er på vei ned. Pilene peker mot rentenedgang. Med et lønnsoppgjør i frontfaget på 5,2 prosent, som er blitt gjentatt i mange andre oppgjør, blir det økt kjøpekraft for mange, sier Støre.

– Det betyr at det målet jeg har satt, at folk skal oppleve at de får bedre råd, er innen rekkevidde.

Rentekuttet kan drøye

Sjeføkonomene er usikre på akkurat når det forventede rentekuttet kommer. Noen tror det ikke blir før i desember.

Seniorøkonom Oddmund Berg i DNB Markets trekker frem vekst i norsk økonomi og økte offentlige utgifter som noen av årsakene til at rentekuttet kan komme senere enn først forventet.

Blant økningene i offentlige utgifter stikker regjeringens dobling av forsvarsbudsjettet de neste 12 årene seg ut.

– Er du bekymret for at satsingen på forsvar vil forsinke rentekuttet?

– Nei, for det er en plan over 12 år. Det er Norges Bank som bestemmer renta, og vi har lagt vekt på å levere ansvarlige budsjetter hvert år. Det vil vi fortsette å gjøre også de neste årene med denne forsvarsplanen. Og mye av en sånn forsvarsplan handler jo om anskaffelser utenfra.

– Senterpartiet er veldig opptatt av at anskaffelser i størst mulig grad skal skje nasjonalt?

– Jo, men det er jeg også. Nå høres Senterpartiet ut som en arbeiderpartipolitiker, sier Støre og ler av referansen til senterpartist-beskyldningene tidligere på dagen før han fortsetter:

– Poenget er at for de store anskaffelsene vi gjør ute, er det ofte gjenkjøpsavtaler. Når vi anskaffer stridsvogner og u-båter fra Tyskland, så har vi gjenkjøpsavtaler som kommer norsk industri til gode. Et forsvarsbudsjett har en stor utenlandsdel, og en stor innenlandsdel.

Kutt i skatt og barnehageutgifter

Støre hekter ikke bare håpet om bedre råd på det overordnede økonomiske bildet. Han trekker også frem skattekutt og billigere barnehage og SFO som bidragsytere til at flere kan få bedre råd.

– Fra første august får foreldrene til 400.000 barn få kuttet maksprisen på barnehage fra 3000 til 2000 kroner. For familier i distriktene blir den kuttet til 1500 - en halvering. Ser du det sammen med andre grep på barnetrygd, strømstøtte, økt studiestøtte og bedre pensjon, er det også et bidrag til bedre økonomi, sier Støre.

Inntektsskatten blir noe mindre for 1,7 millioner nordmenn, og uendret for 2,1 millioner nordmenn. For folk med inntekt under 800.000 kroner vil skattekuttet utgjøre mellom 200 og 400 kroner mindre skatt i løpet av 2024.

– Er det aktuelt å gjøre flere kutt i skatten, for å sikre at folk får bedre råd?

– Jeg utelukker ikke at det kan komme enkelte justeringer, men vi har gjort det klart at det ikke kommer store endringer i skattesystemet vårt.

– Så det kommer ikke noen store kutt for noen?

– Nei.

– Er bedre råd for folk flest nøkkelen til bedre oppslutning for Arbeiderpartiet?

– Vi ser nå at forventningsbarometre først har gått fra positive til å gå i kjelleren, og så er de på vei opp igjen nå. Jeg tror at når du får de litt mer positive utsiktene på det som ligger foran oss, så blir også mye av politikken vi har lagt frem mer tydelig og synlig.

– Folk blir også mer positive til Arbeiderpartiet?

– Det håper jeg jo. Og det mener jeg folk har grunn til.