Pappa-influencer: –⁠ La barna tryne

Selv omtaler han seg som en kjærlig, men streng pappa.

– Altfor mange foreldre duller med barna sine. Vi ønsker oss robuste barn som takler motstand livet gir oss, ikke barn som pakkes inn i bomull, sier Sebastian Solberg til VG.

Tirsdag la han ut et innlegg til sine over 80 000 følgere på Instagram.

«Jeg mener de fleste foreldre overbeskytter barna sine», skrev han og oppfordret alle småbarnsforeldre til å høre på Wolfgang Wees podkastprat med forlegger og eventyrer Erling Kagge.

Der uttrykker Kagge sin bekymring for oppdragelsen av dagens barn:

«Det er et samfunnsproblem at barn blir for mye beskyttet slik at de ikke tåler motstand og belastning. Derav uttrykket bomullsbarn», sa Kagge.

Han tror barn som ikke blir utsatt for noen ting, som ikke skal høre at noe stygt blir sagt – hverken om dem eller andre – vil tåle livet dårligere.

Kagge driver med innspurt på ny bok og har ikke tid til å involvere denne gangen, skriver han i en e-post til VG.

Solberg kunne ikke vært mer enig.

Han og kjæresten Nikoline Anundsen har fire barn under skolealder, Noelle (6), Bailey (4), Penelope (3) og Camilo (1).

Hjemme i villaen på Ullern må alle hjelpe til.

– Ettåringen følger foreløpig mest med, men to- og fireåringen kaster søppel og henter inn posten, alle må dekke av tallerkenen etter at de har spist og skrape restene i søppelposen. Hver fredag må de tømme barnehagesekken, sier Solberg.

Når de har tømt leker utover stuegulvet og er ferdig å leke, må de rydde opp selv. Rommet likeså.

– Poenget er ikke at det skal være perfekt, men at de lærer seg at andre ikke alltid kommer og fikser og ordner for dem.

At de har au pair gjør det ikke noe lettere å være prinsippfast, sier han.

– Vi har gitt henne beskjed om ikke å rydde etter barna, i alle fall ikke mens de ser det, sier Solberg, som også jobber som markedskonsulent, TV-regissør og har bygget opp en større egenkapital ved å flytte og selge leiligheter.

Her forleden ble det bare tørre gryn til middag.

– De eldste ville ha lasagne, men ville ikke hjelpe til å lage middag. Da ble det gryn. Det overlevde de helt fint.

Han liker ikke barn som sutrer seg til viljen sin.

Derfor tror han på det å klare å stå i et «nei».

– Det er ikke noe vits å si nei, hvis du gir etterpå. Da lærer de bare at de får viljen sin ved å klage og skrike.

Solberg mener mange barn og unge i dag krever for mye.

– De er så opptatt av sine rettigheter. På TikTok klager ungdom over at de må jobbe, 16-åringer mener 200 kroner er for dårlig betalt. Ikke rart de får slike holdninger hvis foreldrene fikser og ordner alt for dem, sier Solberg.

Selv har han jobbet siden han var 13 år, etter skole og i sommerferier vasket han på lager, jobbet på gatekjøkken og butikk og er glad for den erfaringen det har gitt ham.

I podkasten sier Kagge at barn med fordel kan kjøre mer buss. Selv vokste han opp uten både bil og TV. «Vi ungene skulle ikke kjøres rundt.», sier han og legger til:

«Hvis du ikke forholder deg til resten av verden, men alltid blir beskyttet av dine foreldre, så vil du utvikle narsissistiske trekk».

– Vi må slutte å synes så synd på barna, sier Solberg som understreker at han ikke er noen ekspert, men plukker med seg det beste fra egen oppvekst.

Hans foreldrene kranglet aldri foran han og søsteren. 

– Første gang jeg hørte dem krangle, gikk jeg på ungdomsskolen. Da trodde jeg de skulle skilles. Det skulle de jo ikke, de var bare uenige om noe. 

Foreldrene er fortsatt sammen.

– De forsøkte nok å beskytte oss. Jeg tror det var å gjøre meg en bjørnetjeneste. For jeg trodde kjærligheten var enkel. 

Da Nikoline og han slet i forholdet, noe som endte med at de gikk fra hverandre en periode, gikk han på en skikkelig smell. 

– Jeg ble deprimert og syntes alt var vanskelig. Jeg var 30 år og visste ikke at kjærligheten også kommer med nedturer.

Forsker Cecilie Evertsen ved Universitetet i Stavanger er enig i at vi ikke skal skjerme barna for alt ubehag gjennom hele barndommen.

– Jeg er bekymret for samfunnsutviklingen, og de konsekvensene det får for barn og unge. Men å la barna bære merkelappen bomullsbarna er urettferdig.

Det er komplekse samfunnsstrukturer som mest sannsynlig påvirker individet. Det betyr at det kan være vanskelig å løse utfordringen alene på individnivå. 

Hun mener vi heller må fokusere på å trygge barna og harmoniske barn.

Foreldre kan starte med å logge seg av mobilene og være emosjonelt til stede i samspill med barna sine, sier hun.

De må huske at de er barnets viktigste rollemodell. Håndterer foreldre sitt eget stress, er det større sannsynlighet for at barnet på sikt evner det samme.

Men viktigst av alt:

– Sørg for at barnet ditt opplever å være elsket. Det er sannsynligvis ikke overøsing av kjærlighet som gjør barn til bomull. 

Hjemme hos familien Solberg Anundsen er det ingen barnesikringer på komfyren eller i trappen.

– Jeg blir helt matt når jeg ser foreldre leie rundt på treåringen på Leos lekeland. Hele stedet er jo polstret.

Han sier han også er redd for at barna skal oppleve vonde ting.

– Men jeg må tåle å være redd. Vi må la barna tryne litt, vi må tro på at de klarer seg. Og når livet går dem imot kan jeg heller være der med kos og trøst.