32-åringen Linn Therese Solheim fra Sogndal har samboer, men har utsatt å få egne barn. Blant annet fordi hun vil være hjemmeværende når den tid kommer.

Hun er ikke alene.

På sosiale medier fronter kvinner over hele verden hjemmelaget mat, nedprioritert karriere, mer tid til barna, turer i skog og mark og tid til å kjenne etter og ta vare på seg selv.

Bevegelsen kalles Tradwife og blir omtalt som anti-feministisk i en kommentar i Washington Post, men også som et symptom på skjev likestilling mellom mann og kvinne i arbeidslivet.

Hoppe av hamsterhjulet

Solheim mener at Norges glemte arbeidsplass er jobben som blir gjort hjemme for familien.

– Jeg ønsker ikke å bli hjemmeværende for å ligge på sofaen. Det som gjøres i et hjem er en jobb, og en stor verdi til samfunnet selv om det ikke bidrar direkte i form av kroner og øre. Over tid vil samfunnet se positive effekter av dette, mener hun.

Å kunne hoppe av hamsterhjulet, for å roe ned hjemme, tror Solheim er nøkkelen til et godt liv for foreldre og barn.

– Barna er fremtiden vår og hva slags oppvekst de får vil påvirke samfunnet senere. Maten de spiser, og tilknytning til foreldre. Mange føler seg tvunget til å gi barna ultraprossesert mat fordi de ikke har tid til å lage næringsrik mat fra bunnen av, hevder hun.

Hennes opplevelse er at de færreste som jobber fulltid har kapasitet til å fokusere like mye på jobb og hjem.

– Ved å være hjemmeværende har man både tid og energi til å ta godt vare på hjemmet og familien, mener Solheim.

HUSMOR: Linn Therese mener at hjemmeværende husmødre gagner barna, familien og samfunnet som helthet. Foto: Leah Suarez

– Å være hjemmeværende er å gi barna en optimal oppvekst

– Hva med likestillingen mellom kjønnene?

– Det er helt umulig at det blir full likestilling. Mann og kvinne er ikke like. Vi bør heller bli mer opptatt av likeverd, og legge mer til rette for hvert kjønn, mener Solheim.

Hun presiserer:

– Jeg er ikke i mot at kvinner jobber, og jeg mener ikke at permisjonen skal være forbeholdt mor. Det må være opp til hver enkelt familie. Mange vil nok velge at mor skal være hjemme hele permisjonen av åpenbare biologiske grunner.

VIL VÆRE PÅ KJØKKENET: - Det essensielle er at man får bruke livet sitt på det man føler i dypet av seg selv er det viktigste for familien, sier Linn Therese. Foto: Privat

Hun tror mange opplever stigma knyttet til å nedprioritere karriere for å være hjemme med barna.

– Å være hjemmeværende er å gi barna en optimal oppvekst, og jeg skulle ønske at det ble sett på en reell verdi og anerkjent i større grad i dagens samfunn.

– De fleste klarer seg ikke på én inntekt i 2024, er det derfor kun de privilegerte som kan hoppe av hamsterhjulet?

– Det er selvfølgelig langt fra alle som har muligheten til å gjøre dette, spesielt ikke nå med økte priser og rentehevinger. Personlig sparer jeg mest mulig av lønnen min hver måned, så jeg kan ha mitt fremtidige barn hjemme lenger enn det permisjonen varer.

Solheim er klar på at hennes synspunkter ikke resonnerer like bra hos alle.

For noen passer det å jobbe fullt og at barna trives i barnehage, og hvis det er det beste for familien så er det kjempebra, forklarer hun.

– Samtidig håper jeg at alle vi som føler det motsatte blir hørt. Og at politikken endres. Bare se på den høye sykmeldingsprosenten, turnoveren i mange yrker og det at det fødes færre barn.

– Ved å være hjemmeværende mister kvinner pensjonspoeng som fører til en økonomisk skjevfordeling. Hvordan ser du på det?

– Det er sant, men mitt inntrykk er at folk er mye mer opptatt av hvordan de skal ha det som pensjonister enn livet her og nå. Jeg er klar over at jeg kanskje blir minstepensjonist, men for meg er det verdt det. Personlig synes jeg det er viktigere å være der for barna når de er barn.

Solheim mener ikke at vi skal gå tilbake til tiårene som var husmødrenes «prime time» og idyllisere det.

– Men vi har gått fra det ene ytterpunktet til det andre, og kanskje vi kan finne en mellomting.

– Før ble det som ble gjort hjemme anerkjent og sett på som en jobb. Nå har vi byttet ut husmoren og alt hun gjorde med tidsklemma, ferdigmat og mindre tid med barna.

Trender

Hashtaggen #tradwife har over 100.000 innlegg på Instagram og Tik Tok.

De største profilene som promotorer livsstilen er amerikanerne Hannah Neeleman aka Ballerina Farm og Nara Smith. De har henholdsvis 16 og 9 millioner følgere på de to sosiale plattformene til sammen.

– Hva som er forventet av en moderne kvinne i dag er å jobbe som at du ikke har barn, og oppdra barna som at du ikke jobber, sier den amerikanske forfatteren Teal Swan.

Under en video på Tik Tok kalt «Problemet med den moderne moren» snakker Swan ut om hva hun ser på som et av de største kvinneproblemene i moderne tid.

– Jeg vet at jeg må være forsiktig med å si det motsatte av det alle vil høre - at du kan få til begge deler, du kan få til alt. Men det er ikke sant, fortsetter hun.

Swan er også sett på som en spirituell influencer med kontroversielle utsagn. På Instagram har hun 1,3 millioner følgere, og på Tik Tok er det over 880.000 som følger henne.

Trendforsker: – Bunner i noe dypere

Trendforsker og sosialantropolog Gunn-Helen Øye mener husmor-bevegelsen som trender nå er enda et bevis på at folk vil leve fleksible familieliv.

– Før var dette noe som var forbeholdt privilegerte kvinner på vestkanten med rike menn. Det er det sikkert i noen grad fortsatt, men det er også et interessant skifte. Det virker som at dette bunner i noe dypere og annet nå, sier Øye.

Hun peker på hastverket og presset mange kvinner opplever etter de har fått barn.

Trendforsker og sosialantropolog, Gunn-Helen Øye.
<-Trendforsker og sosialantropolog, Gunn-Helen Øye.

Det er om å gjøre å forte seg tilbake til jobb, til trening og fortsette livet som at ingenting har skjedd.

– På grunn av flere år med tvunget slow living så har det dukket opp hybridløsninger som gjør det i større grad mulig å leve et roligere liv, og tilrettelegge for seg selv og familien.

– Folk føler nesten tap av liv ved å være i hamsterhjulet. Når det er sagt, så er det ikke alle som har muligheten til å jobbe redusert eller være hjemme på fulltid, legger Øye til.