Mannsutvalget: Vil gi menn lik rett til foreldrepermisjon

– Vi ønsker en todeling. I praksis en utvidelse av foreldrepermisjonen, slik at vi ikke skal ta noe fra kvinnene. Men menn skal få mer, sier leder Claus Moxnes Jervell (63)63 år, egentlig utdannet kokk. Han har det siste halvannet året ledet regjeringens mannsutvalg. Tidligere var Jervell fagdirektør hos Likestillings- og diskrimineringsombudet med ansvar for arbeidsliv. Jobber i Fellesforbundet (LO). Tidligere vært leder for Oslo hotell- og restaurantarbeiderforening (som nå er en del av Fellesforbundet). Har også vært leder i Rød Ungdom. i det regjeringsoppnevnte Mannsutvalget til VG.

Han leverer forslaget fra Mannsutvalget til likestillings-statsråd Lubna Jaffery (Ap) onsdag ettermiddag.

Utvalget foreslår å innføre en todeling av foreldrepermisjonen, hvor hver av foreldrene i utgangspunktet har en like stor del av fellesperioden.

Se pressekonferansen direkte øverst i denne saken.

Vil erstatte tredeling med todeling

Dette innebærer å erstatte dagens tredeling med egen mors- og farskvote og en fellesperiode.

Jervell mener å ha registrert at permisjon etter fødsel er et område som menn og kvinner er like opptatt av.

Utvalget foreslår å gi alle fedre rett til to ukers betalt permisjon ved fødsel. I dag har foreldrene rett på to uker ubetalt permisjon etter arbeidsmiljøloven.

Mange arbeidsgivere dekker også lønn fordi det er tariffestet, men ikke alle.

I sin utredning foreslår Mannsutvalget totalt 35 tiltak ut fra likestillingsutfordringer som menn møter, og som bidrar til utenforskap og hinder for et likestilt samfunn.

– Vi foreslår å utvide permisjonen med fire uker. Mødrene beholder sine tre uker før fødsel. Resten av permisjonen skal så deles likt mellom foreldrene, med mulighet til å overføre deler av kvoten mellom foreldrene, sier utvalgets leder Claus Moxnes Jervell til VG dagen før forslaget leveres til statsråden.

Likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) sier at vi fortsatt har mange uløste likestillingsutfordringer mellom kvinner og menn.

Hun nevner at kvinner oftere blir drept, og at menn ofte tjener mer enn kvinner.

– Men dette er ikke det alle menn kjenner seg igjen i. For menn er overrepresentert i selvmordsstatistikken. Og de dropper oftere ut av skolen. Ikke minst lever menn kortere enn kvinner, sier Jaffery.

– Jeg trenger at gutter og menn sier fra. Hvilke utfordringer har dere, og hva kan vi gjøre for dere?

Til VG sier ministeren at de synkende fødselstallene, og at de mange barnløse mennene, bekymrer henne.

– Vi må gjøre det enklere å kombinere utdanning, familieliv og karriere.

– Hvor viktig er det å få gjennomført disse tiltakene?

– Jeg har planer om å vinne valget, så jeg håper jeg skal få være med å ta alt dette i havn. Jeg er utålmodig, sier Jaffery.

Ikke ta utgangspunkt i kvinner

Utvalgets hovedbudskap er at menns utfordringer må mye sterkere inn i likestillingspolitikken.

– Vi kan ikke ta utgangspunkt i kvinner. Vi må faktisk se menn og gutters liv. Og hvis de kommer dårlig ut, så må vi være villige til å bruke egnede virkemidler - gjerne noen av de samme likestillingsgrepene som for damer, sier utvalgsleder Jervell.

Han er uenig med dem som mener ulike mannsutvalg stort sett har skapt lange utredninger uten resultater.

– Mannsrolleutvalget som Jens Stoltenberg ledet, foreslo fedrekvote og utvidet foreldrepermisjon. Det tok jo litt tid før det kom. Men Norge var først ut med å innføre fedrekvote - med stor motstand fra deler av kvinnebevegelsen. Jeg mener at det tiltaket kanskje har vært det viktigste likestillingstiltaket for menn noensinne.

– Vi menn skal ikke være bipersoner i foreldreskapet. Det er derfor vi nå tar dette videre. Nå er det ingen som protesterer mot at menn og kvinner har lik verdi som omsorgspersoner.

Jervell har med seg en rekke kjente personer i Mannsutvalget, blant andre tidligere fotballproff Brede Hangeland, musiker og bonde Aasmund Nordstoga, lege Wasim Zahid og tidligere direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet.

Sistnevnte har tidligere gått inn for mer fleksibel skolestart for å imøtekomme gutter som ikke er skoleklare som fem-seksåringer.

Dette forslaget forsterkes av det nye Mannsutvalget. Bakgrunnen er blant annet at jenter har bedre karakterer, - dropper sjeldnere ut av videregående og tar mer høyere utdanning enn gutter.

Gutter med senere skolestart

– Vi ser at gutter ofte er mindre forberedt på skolen enn jenter. Forskning viser at når du er født på året og kjønn påvirker modenhet. Vi foreslår fleksibel skolestart, i praksis at fem- og seksåringer kan begynne ett år senere på skolen. Det kan ha en god effekt for gutter som er seinere modne, sier Jervell.

– De som utsetter skolestart vil kunne beholde barnehageplassen sin?

– Ja, det må lages en økonomisk kompensasjonsordning for dem som fortsetter i barnehage, svarer lederen i mannsutvalget.

Han minner om at alle forslagene utvalget står bak, må gjennom grundigere utredning før likestillingsministeren og andre folkevalgte eventuelt kan ta disse videre.

I tillegg foreslår utvalget flere tiltak for å utjevne kjønnsforskjeller i skole, arbeidsliv og helse.

Dette inkluderer blant annet mer praktisk og aktivitetsbasert undervisning, rett til læreplass, kjønnspoeng ved opptak og en 10-årssatsing for å rekruttere menn til kvinnedominerte yrker.

– Hvis offentlige tjenester blir for ensidig sammensatt av ett kjønn, er det en fare for at de ikke når fram til hele befolkningen på en god måte, påpeker Claus Moxnes Jervell.

Utvalget anbefaler også en gjennomgang av menns bruk - eller manglende bruk av helsetjenester.

Menn dør i større grad - og tidligere enn damer av ikke-smittsomme sykdommer. I tillegg har menn høyere forekomst av rusbruk, voldsutøvelse og selvmord.

– Vi må ha et mer treffsikkert helsetilbud tilpasset menns behov, sier Jervell.

Blant forslagene innen mannehelse, er:

• Utrede et nasjonalt screeningprogram for prostatakreft.
• Gjøre helsetjenester mer tilgjengelige for gutter og menn.

– Trodde jeg ville få et trist liv

– Hva er det beste ved å være mann, synes lederen av mannsutvalget?

– Det er jo å være mann. Det er jo det jeg er. Jeg kjenner ikke noe alternativ. Det som er rart, er at jeg er en ganske utradisjonell mann. Jeg er homo, og har egentlig opplevd et liv som jeg i oppveksten aldri hadde trodd jeg ville få. Da trodde jeg at jeg ville få et trist liv. Og så har jeg opplevd hvor positiv likestillingspolitikken har vært. Slik at jeg har kunnet leve et godt liv. Det har skjedd en stor endring, så jeg har veldig tro på at det er mulig å endre negative ting.

– Og det verste ved å være mann?

– At du er redd for ikke å være nok mann. At du legger litt bånd på deg og skammer deg over sider ved deg selv. Sårbarhet, svakhet, ting som er helt naturlige i et menneskes liv. Dette med å tenke at jeg må være litt for mye sterk. Jeg tror kanskje det er det verste, svarer Claus Moxnes Jervell.