Kortversjonen
- Charlottenlund videregående skole i Trondheim jobber aktivt mot rasisme mellom minoritetselever.
- Skolen hyller lærere med flerkulturell kompetanse og deres forebyggende arbeid.
- Lærerne snakker åpent om egne erfaringer som bidrar til økt forståelse mellom elever.
- Skolen bruker minoritetsspråklige ansatte som snakker med elevene på deres språk.
- Viktig med integreringstiltak og økt fellesskap for å bekjempe rasisme mellom minoriteter.
Charlottenlund videregående skole er en av byens mest mangfoldige skoler.
– Rasisme mellom minoriteter forekommer i Trondheim, erfarer assisterende rektor Oddgeir Kristen Drevdal.
Men han opplever at det var mer før. Det er mye takket være lærerne med flerkulturell kompetanse, og deres forebyggende arbeid.
Nylig fortalte Edward (20) fra Tønsberg og Vân (22) fra Oslo om hvordan rasismen mellom minoritetsungdommer kjennes normalisert.
Flere ønsker å ta den ubehagelige samtalen nå.
Fortalte åpenhjertig i VG hvordan han som ungdom både opplevde rasisme og utøvde mot andre.
Det gjør også flere av lærerne på Charlottenlund.
– Rasisme mellom minoriteter skjer selvfølgelig her òg. Men vi har færre minoritetselever, og det er ikke like mye som det er i Oslo, sier Deniz Akat.
Når han opplever ubehagelige situasjoner i klasserommet, er det første han gjør å snakke med elevene.
– Vi må hjelpe dem å forstå betydningen av mobbing og diskriminering, At de vet hva ord som for eksempel n-ordet faktisk betyr, så de forstår seriøsiteten i det, sier Akat.
Han bruker gjerne sin egen flerkulturelle erfaring for å løse konflikter og misforståelser.
– Jeg ser at det ofte handler om ære og status. Jeg inkluderer min egen bakgrunn når jeg snakker til dem. Kanskje jeg forklarer ting på en annen måte enn de som ikke forstår kulturen de kommer fra.
Også lærer Akram Gorgi forteller at hennes egen erfaring som innvandrer skaper åpenhet i møte med andre flerkulturelle:
– Når jeg som en flerkulturell lærer står der og snakker om mine fordommer om andre folkegrupper som barn, – at de er usanne, så begynner elevene å tenke gjennom sine egne fordommer, forteller hun.
Hun synes det er viktig at barna får høre at det helt greit å ha en venn fra et annet land og at alle har forskjellige kulturer. Hun mener det er kritisk at ungdommer har forbilder de både kan se opp til og relatere til.
– Vi er tett på fra starten av, nettopp for å forebygge misforståelser og kulturkrasj, forteller Norunn Reitan.
Lærerne forteller om et tilfelle som i utgangspunktet ikke handlet om rasisme, men endte med at elevene som snakket samme språk støttet hverandre, og ønsket ikke å samarbeide med personen utenfor gruppen.
– Mye rasisme er misforståelse av forskjellige kulturer. Lærerne snakket sammen nylig om at vi må snakke mye mer om den rasismen som foregår blant minoritetene, sier Onur Aksoy.
Kaller det klassiske mobbemekanismer
Ti prosent av elevene ved Charlottenlund har minoritetspråkelig bakgrunn, og skolen har blant annet mottaksklasse for ungdommer som er nye i landet.
– Det har vært en stor ressurs å ha minoritetsspråklige ansatte som snakker med elevene på deres språk, kjenner til de samme referansene og de underliggende årsakene. De er med på å forhindre skjult mobbing, sier assisterende rektor Oddgeir Kristen Drevdal.
Assisterende rektor ved Charlottenlund VGS
Drevdal sier at rasismen ofte dreier seg om uløste konflikter fra elevenes hjemland, eller fordommer de plukker opp fra voksne hjemme.
– Det blir brukt språk som er rasistisk, og det kan være egne lokale nedsettende språk om andre mennesker.
Han opplever det er mer konflikt internt mellom minoritetselevene enn mellom dem og majoritetselevene.
– Hos mange sitter dette dypt i kulturen og hos foreldregenerasjonen. Det er ikke alltid så enkelt. Men vi må huske at dette er mennesker som har hatt det vanskelig og har traumatiske opplevelser.
– Hvis du mobber andre, blir du ikke mobbet selv. Enkelte har kanskje behov for å hevde sin gruppe på bekostning av andre. Dette er klassiske mobbemekanismer som vi kjenner igjen fra norske etniske ungdommer, sier rektor.
– Bør politikerne ta grep?
– I Oslo-politikken, kanskje. Men i Trondheim blir det som å skyte spurv med kanon. Vi opplever ikke dette som et stort problem fordi vi har funnet måter å håndtere det på.
– Aldri nok arbeidskraft
Rektor Hanne Mari Sæther bekrefter at Heimdal videregående skole opplever rasisme mellom elever med minoritetsbakgrunn forekommer.
Skolen ligger også i Trondheim.
Hun tror årsaken til rasismen er sammensatt, men at det er vanskelig å få oversikt over.
– Det er ulike kulturer, motsetninger og konflikter som også trekkes inn i hverdagen i Norge som har opphav fra konflikter i verden.
Sæther tror løsningen er gode integreringstiltak hvor ungdommene kjenner på tilhørighet og fellesskap. Hun mener det er særlig viktig med å redusere fremmedgjøring og frykt for hverandre.
Hun sier at det er mange instanser som hjelper, forebygger og er støttende rundt problematikken.
– Det gjøres mye allerede, men her er det aldri nok arbeidskraft, sier Sæther.