- VG advarer mot sterke videoer i denne reportasjen
Gutten vil se med egne øyne hva som pågår i hjembyen hans.
Tidligere på dagen har israelske, militære kjøretøy rullet inn i sentrum.
På ett sted er asfalten revet opp.
15-åringen stiller seg opp med noen venner, litt unna de pansrede bilene.
Han fikler litt med mobilen.
Så kommer skuddet:
De andre barna dukket og kom seg unna.
Men Qaiss (15) var fortsatt opptatt av mobilen sin.
Slik mistet en pappa sønnen sin, en torsdag i april.
Mindre enn ett døgn senere treffer VG guttens etterlatte i byen Tulkarm på Vestbredden.
Seks andre barn var sammen med Qaiss da han ble skutt.
Nå er familie og venner samlet på terrassen utenfor foreldrenes hus.
Flere av dem var til stede da Qaiss ble drept.
– Han bare sto og så på, forteller guttens fetter, Karam (27) til VG.
– Han gjorde ingen ting. Han kikket på mobilen sin. Og da skjøt de. Alle skvatt, dukket og løp. Bare Qaiss lå igjen.
Fetteren løp tilbake til 15-åringen.
– Han løftet armen én gang. Så løftet han den ikke mer, sier Karam.
Omkranset av et trettitalls andre sørgende sitter 15-åringens pappa i en sliten plaststol:
– Han var godgutten min, sier Fathi Nasrallah (42) til VG.
– Litt liten for alderen, og uendelig snill. Qaiss var uskyldig.
Skuddet kom trolig kom fra dette krysset:
Her var militære kjøretøy på vei inn til en flyktningleir i nærheten.
Det israelske militæret (IDF) aksjonerer fortsatt i byen.
Fra en høyde over flyktningleiren Nur Shams like ved ser VG røyk fra påtente hus, og hører smell fra våpen.
Bare timer har gått siden hulkende gråt fulgte begravelsesprosesjonen for Qaiss og de 12 andre palestinerne som ifølge lokale myndigheter ble drept i den militære operasjonen.
Etter Hamas`angrep på Israel 7. oktober er flere palestinerne på Vestbredden blitt utsatt for vold, ifølge tall fra FN.
Det skjer parallelt med at antallet drepte på Gaza stiger.
Forskjellsbehandlingen som praktiseres i Israel og på Vestbredden, er synlig.
VG ser den selv på veien inn til palestinske Tulkarm:
Hovedveien kan bare brukes av israelske bosettere.
De rundt 130.000 fastboende palestinerne i området som skal inn eller ut av hjembyen sin, må finne frem gjennom humpete og støvete kjerreveier.
VGs leiebil, som har israelske bilskilt, slipper gjennom sjekkpunktet styrt av en israelsk væpnet vakt.
Verre er det hvis du har palestinske skilt.
Veien til Tulkarm går forbi oliventrær med sølvdag over bladene, en gjeng kalkuner, to menn på esel og en liten bod med vannmelon.
Det plinger i telefonen: «Velkommen til Palestina».
Den velkomsten er de israelske bosetterne i området er dypt uenig i.
I den første store rundkjøringen VG kjører inn, sitter en gjeng med gutter i 12–14 års alderen.
De passer på hvem som kjører inn i byen, og melder fra til andre i byen dersom de tror de besøkende vil dem vondt.
Fredag 19. april ble en slik dag.
15-åringens pappa trekker pusten – og snakker for alle rundt seg:
– Barn over hele verden har rettigheter. Bortsett fra våre, sier han.
IDF var på Vestbredden for å lete etter terrorister, skriver en israelsk militær talsperson til VG.
Veiene til de fastboende ble ødelagt fordi de måtte destruere eksplosiver, oppgir talspersonen videre.
Dette er veier som blir brukt av fastboende palestinere hver dag.
Da VG kommer lørdag morgen, ser byens hovedgate ut som et eneste langt krater.
Sentrum er folketomt.
Midtdeleren der Qaiss sto med sparkesykkelen sin, er nå svøpet i blomsterbuketter.
Den militære aksjonen 18. april ble fort så voldsom at palestinske røde halvmåne sendte ut det de hadde av ambulansepersonell.
En av dem som ble sendt ut tidlig på dagen, var Qaiss far.
Fathi Nasrallah var på jobb i ambulansen like utenfor Tulkarm da den rystende beskjeden kom.
– Jeg trodde det var en spøk, sier han til VG.
– Selv om jeg ser mishandling av palestinere flere ganger hver dag, kunne jeg bare ikke fatte at det hadde skjedd med min sønn.
De svarte øyenvippene tettes av tårer. Pappaen krummer seg i sorg i stolen.
Da Fathi nådde sykehuset, var Qaiss allerede død.
Pappaen viser bildet han tok, av kulehullet som går rett gjennom sønnens bryst, og ut bak på ryggen.
– Våre barn er ikke mer verdt enn barna i Gaza. Men det gjør like vondt å miste dem, sier Fathi til VG.
Qaiss onkel bryter inn:
– Hvilken rettferdighet finnes det i at en guttunge som leker med telefonen sin på gaten skal bli skutt og drept av en kule gjennom brystet? Han gjorde ingen ting!
Den sørgende faren svarer.
– Lidelse og urettferdighet følger oss fra vi blir født. Våre barn vokser opp uten et sted å leke.
Formålet med aksjonen var «omfattende antiterroraktiviteter», skriver IDFs pressetalsperson til VG.
Rundt 14.000 palestinere bor i området rundt Nur Shams, der aksjonen ble gjennomført.
– Under operasjonene eliminerte styrkene 14 terrorister i nærkamp, pågrep 15 ettersøkte mistenkte, beslagla en rekke våpen og ødela dusinvis av eksplosive enheter samt to laboratorier for fremstilling av terrorbomber, skriver IDF.
Militæret er ikke kjent med at det ble skutt mot ubevæpnede personer, oppgir talspersonen:
– Men når det foreligger mer informasjon om hendelsen, vil den bli grundig etterforsket.
Hjemme hos 15-åringens foreldre kommer flere inn på terrassen.
Det er farens kolleger i ambulansetjenesten som vil vise sin sympati og støtte.
Å miste et barn er det stadig tilbakevendende marerittet for mange av dem.
Qaiss`onkel sier han stadig kjenner på frykten.
– Vi måtte ha låst barna våre inne om vi skulle vært sikre på at de var trygge.