Søkertallene for universiteter, høyskoler og fagskoler i Norge er klare.

– Det er en bekymring at andelen mannlige søkere har falt til under 40 prosent, blant annet for Mannsutvalget som nylig la frem sin utredning, sa Direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Sveinung Skule, da han la fram tallene på en pressekonferanse fredag.

I 2024 har 85 536 kvinner og 56 880 menn søkt opptak til grunnstudium ved universitet og høyskoler gjennom Samordna opptak. Dette utgjør en kvinneandel på 60,1 prosent og en mannsdel på 39,9 prosent.

– Blandt de som har helsefag som førstevalg er det 77 prosent kvinner, og på teknologifagene er det motsatt med 67 prosent mannlige søkere, la Skule til.

– Til sykepleierfagene er det en vekst i mannlige søkere, som er veldig hyggelig å se. Noen får til å gjøre noe med kjønnsbalansen.

Flere søker seg til barnevernstudier.

– Det kan være «Pørni-effekten», sa utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).

Se pressekonferansen direkte øverst i denne saken.

Færre søker lærerutdanning

Det er knyttet bekymring til at det for femte år på rad er nedgang i søkere som har lærerutdanningen som førstevalg.

– Det er 4,2 prosent færre enn i fjor, og det blir en stor utfordring å få fylt studieplassene der. Trøsten er at nedgangen er mindre i år enn tidligere, sa Skule.

TV-serien Pørni av og med Henriette Steenstrup ble lansert i 2022. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

I år har 142 416 personer søkt om studieplass i høyere utdanning via Samordna opptak. Det er 6 36 flere enn i fjor, og en økning på 4,7 prosent.

Oppgangen er størst til fagområdene historie, økonomi og samfunnsvitenskap.

20. juli får alle søkere vite om de er kommet inn på linjene de har søkt.

Flere vil studere sykepleie

Etter flere år med nedgang, øker nå søkertallene for sykepleierutdanningen.

Antall mannlige søkere øker med nesten femti prosent på sykepleierutdanningen i Oslo, viser årets søkertall for OsloMet.

  • Har du søkt høyere utdanning i år? Her kan du sjekke søkertallene på linjene du har søkt.

– Vi er veldig glade for å se at så mange ønsker å studere sykepleie ved OsloMet. Behovet for sykepleiere er stort i hele landet, og vil øke i årene som kommer. Dette er både et godt og trygt utdanningsvalg og et valg som er viktig for samfunnet, sier rektor Christen Krogh i en pressemelding.

Også andre kvinnedominerte utdanninger på OsloMet har i år flere mannlige søkere. På barnevern er nær 19 prosent av søkerne menn, mot 15 i fjor.

På vernepleie er 33 prosent av søkerne menn, mens nesten 20 prosent av de som har søkt sosialt arbeid er menn.

– Sykepleie er i en positiv utvikling. Mer enn 10 flere flere enn i fjor har sykepleie som sitt førstevalg, sa Skule på pressekonferansen fredag.

Direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
<-Direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Sveinung Skule

Disse studiene er mest populære

Det mest populære studiet i år er rettsvitenskap (jus) på Universitetet i Oslo. 2102 personer har valgt studiet som førstevalg. Det er 224 planlagte studieplasser.

På andreplass er rettsvitenskap på Universitetet i Bergen. Der er det 2055 søkere som har studiet som førstevalg, og 374 studieplasser.

Siviløkonomstudiet på NHH i Bergen er tredje mest populært, med 1729 førstevalgssøkere og 450 plasser.

Færre vil bli grunnskolelærere

For femte året på rad faller søkertallene til lærerutdanningene.

Antallet som har satt lærerutdanning som førstevalg har gått ned med 4,2 prosent fra 2023.

Nedgangen er særlig kritisk for grunnskolelærarutdanningane for 1.–7. og 5.–10. trinn. Der går tallet på førstevalgssøkere ned med 11 og 12 prosent fra i fjor.

– Læreryrket er et flott yrke og et av våre aller viktigste. Derfor er fortsatt nedgang i søkertallene dramatisk, sier leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, i en melding.

Han etterlyser politiske tiltak.

– Nå må det komme virkningsfulle tiltak som kan gi både bedre lønn og arbeidsvilkår for lærerne, enten de jobber i skolen eller i barnehagen, mener Røsvoll.  

Oddmund Hoel varsler konkrete endringer i håp om å snu trenden.

– Vi har slitt med lærerrekrutteringen i flere år. De grepene som ble tatt av forrige regjering, som å gjøre det til masterutdanning og å innføre karakterkrav, er en medisin vi har liten tro på, sa Hoel på pressekonferansen og fortsatte:

– Bør vi tenke helt nytt og ta modigere grep? De karakterkravene som ble innført av den forrige regjeringen er et hinder for motiverte søkere, ikke minst dem som allerede jobber i skolen. Regjeringen åpner for dispensasjon fra karakterkravene for å få flere inn i dette viktige yrket.