På bildet som Rødt-politiker Mona Osman publiserte på Facebook 1. mai holder hun opp en plakat med ordene «Fuck Israel – Fuck capitalism – Fuck NATO». Ved siden av henne står utenriksminister Espen Barth Eide.

«I dag har jeg radikalisert Espen Barth Eide!» skriver hun over bildet.

Søndag blir bildet publisert av den israelske avisen Jerusalem Post, med tittelen «Norges utenriksminister fotografert med datter av palestinsk terrorist». I samme artikkel nevnes det også at Barth Eide har en lang historie med å kritisere Israel. Bildet deles også av andre nyhetsnettsteder og sosiale medier.

– Uvanlig kritikkverdig

– For Espen Barth Eide er dette veldig alvorlig, mener Hilde Henriksen Waage, professor i historie ved UiO og seniorforsker ved Fredsforskningsinstituttet (PRIO).

– Det er å helle bensin på det israelske bålet som griper enhver mulighet til å kritisere Norge, fortsetter hun, og forklarer:

– Norge er ingen hvem som helst i den palestinsk-israelske konflikten. Vi har spilt en rolle i denne i mer enn tredve år. Vi leder giverlandsgruppen, som er det eneste forumet hvor Israel og Palestina snakker med hverandre.

Foto: Skjermdump Jerusalem Post

Barth Eide har vært langt klarere i sin kritikk mot Israel enn tidligere ministre, sier Waage.

– Med Barth Eide som utenriksminister har Norge hatt en mye mer kritisk holdning til Israels krig enn mange andre europeiske land. Samtidig må han holde seg inne med den sterke part, som er Israel, for å kunne ha håp om å påvirke noe som helst.

Hun håper at bildet ikke vil få konsekvenser.

– Jeg synes det er uvanlig kritikkverdig, det denne Rød-politikeren gjør. Hun gjør det for å fremme en god sak, som er palestinernes sak. Men alle skjønner hvilke konsekvenser det kan få.

VG har vært i kontakt med Mona Osman, og fremlagt kritikken for henne, men hun har så langt ikke svart på dette. Det var NRK som omtalte saken først.

– Er hverken mot Israel eller Nato

– Må Mona Osman sensurere seg selv av frykt for at det hun gjør og mener skal kunne ha konsekvenser i et annet land?

– Hun må selvsagt holde opp så mange plakater hun bare vil. Men du gjør ikke det idet du blir tatt bilde av sammen med utenriksministeren. Det kan få store følger for meglingsarbeidet han driver, mener Henriksen Waage.

Tuva Bogsnes, kommunikasjonssjef ved utenriksdepartementet, skriver til VG at Barth Eide ikke visste hva som sto på plakaten som ble holdt opp.

– Han kan ikke huske å ha sett denne plakaten, og han var derfor ikke klar over teksten på plakaten som vises på dette bildet. Budskapet som presenteres på plakaten reflekterer på ingen måte hans uttalelser den dagen. Utenriksministeren og Norge er hverken mot Israel, kapitalisme eller Nato, skriver hun.

Utlevert til Frankrike

Han kjente heller ikke til hvem Mona Osman var, ei heller faren, som Jerusalem Post omtaler som «terrorist». Årsaken er at han er mistenkt for å ha deltatt i en terroraksjon i Paris i 1982. Det er vitner, og ikke tekniske bevis, som knytter ham til saken, ifølge NRK. I 2020 ble han utlevert til Frankrike.

– Det dreide seg om utlevering av en syk norsk borger som var mistenkt for en terroraksjon for hele 38 år siden. Saken var for lengst foreldet i henhold til norsk lov, sa advokat Ole-Martin Meland til NRK om saken i 2022.

– Kvinnen på bildet var en del av en gruppe som hadde møtt opp for å demonstrere mot utenriksministeren og regjeringen. Eide kjente ikke til hvem hun var, påpeker Bogsnes.

– Utenriksministeren ønsker å møte og snakke med folk under slike tilstelninger når det er mulig, også fordi han mener det kan bidra til å redusere motsetningene i samfunnet, skriver hun.

Gideon Levy
<-Gideon Levy

Kommentator i Haaretz

– Fullstendig uviktig

Den israelske journalisten og kommentatoren Gideon Levy arbeider for avisen Haaretz. Han trekker auditivt på skuldrene når VG ringer ham for en kommentar.

– Dette er en innenrikssak, utelukkende for Norge. Jeg har ikke sett noen diskusjon om det bildet her, bortsett fra artikkelen i Jerusalem Post. Og den avisen er fullstendig uviktig i Israel, sier Levy om mediekonkurrenten.

– Den er kanskje viktig for amerikanske jøder, for den skrives på engelsk. Men her i Israel leser vi aviser på hebraisk. Denne saken er ikke relevant for debatten her i Israel, mener han.