Politiet tar grep på Grønland: Oppretter ny avdeling

I lang tid har det åpne rusmiljøet preget hjertet av bydel Gamle Oslo, Grønland.

Mandag kunne VG fortelle hvordan det i en hittil ukjent rapport kommer frem at kriminelle opererer fritt og oppsøker butikkeiere og ansatte gjennom vold og trusler.

Det er helt nødvendig med langvarige tiltak, fortalte assisterende enhetsleder ved enhet Sentrum, Joakim Dyrdal.

I dag kan VG fortelle hvordan politiet planlegger å bekjempe den åpenlyse og organiserte kriminaliteten på Grønland.

Ny avdeling

• 1. mai lanseres Oslo politidistrikt et nytt avsnitt: Nærpolitiavsnittet.
• Avdelingen skal bestå av opp til 38 politibetjenter.
• Oppdraget deres er å slå ned på åpent narkotikasalg, vold og trusler på Grønland og Tøyen – når det skjer.

Dette tiltaket er det stort behov for, stresser politimester Ida Melbo Øystese. Derfor skal disse betjentene «i større grad skjermes fra andre oppgaver».

– Vi er nok mer bekymret for Grønland enn for Tøyen, men på Tøyen så er vi også bekymret for at det er mørketall.

I fjor sommer gjennomførte politiet en ekstraordinær innsats på Grønland og i området Vaterland. Om lag 200 narkotikaselgere ble fjernet. Noen av dem hadde koblinger til svenske miljøer, ifølge politimesteren.

Men situasjonen på Grønland var kun midlertidig. Derfor ser situasjonen slik ut på Grønland i dag:

• De kriminelle miljøene har igjen tatt over de sentrumsnære områdene, ifølge politiet.
• 22 prosent at beboerne på Grønland føler seg svært eller ganske utrygge i sitt nærmiljø, ifølge en av politiets spørreundersøkelser.
• Det i et område hvor det er flere titalls barnehager og skoler.

– Vi ble kanskje litt overrasket over hvor alvorlig forholdene på Grønland faktisk var, etter å ha snakket med folk, sier Øystese til VG. Innholdet i rapporten VG omtalte på mandag, sier hun «gjorde et veldig sterkt inntrykk».

– Sånn kan vi jo ikke ha det.

– Dette er etterlengtet

Det sier Oslos byrådsleder, Eirik Lae Solberg til VG.

Flere arbeidsoppgaver, økt kriminalitet og generell internasjonal uro gjør at Oslo-politiet nå står på et vippepunkt, mener Solberg. Men påpeker også at satsingen ikke bør gå på bekostningen av sikkerheten i andre bydeler.

Han stresser at politiet mistet 133 politistillinger i fjor. Han omtaler det som en «helt uholdbar situasjon».

– Jeg mener at regjeringen nå er nødt til å styrke politiets ressurser i Oslo.

For selv om det nå opprettes en ny avdeling, betyr ikke det at Oslo-politiet bemannes opp.

Det ansettes faktisk ingen nye politibetjenter i forbindelse med den nye satsingen, forteller politimester Øystese.

Istedenfor skal politiet «omgruppere». Med andre ord skal det nye avsnittet hente betjenter fra andre avdelinger i politiet.

Barn vant til blålys og vold

– Under et beboermøte her på Grønland, ble det nylig nevnt at barn og unge ikke lenger reagerer på blålys og vold. Hva tenker du om det?

– Det gjør meg dypt bekymret. For det betyr at kriminalitet er i ferd med å normaliseres. At vold er i ferd med å normaliseres for de barna. Det er en forferdelig situasjon.

– Det er ingen som skal vokse opp i et sånt miljø. Derfor er jeg glad for at politiet nå får en betydelig sterkere tilstedeværelse i området, sier Solberg.

Byrådslederen var invitert til møtet arrangert av Grønland beboerforening. En byrådssekretær ved byråd for sosiale tjenester deltok på møtet.

– Hvordan havnet man i en situasjon hvor barn og ungdom blir eksponert for vold, vant til vold, også skjer alt dette innenfor en radius på 400–500 meter fra Oslos største politihus?

– Ja, er det ikke landets største politihus? Så det er klart at det er jo veldig spesielt, erkjenner politimester Øystese og legger til:

– Jeg tenker at det er ikke riktig av meg å gå bakover, jeg har ikke kunnskap om det. Nå må vi se fremover, og det er klart barn skal ikke vokse opp på den måten der.

Derfor skal patruljebilen parkeres, sier hun. Iallfall delvis.

Istedenfor skal betjentene knytte skolissene, ta beina fatt og tilbringe tid ute på gaten. Med folk.

– For å unngå at vi havner der Sverige er, så er det viktig at vi skaffer så mye oversikt og kunnskap som vi kan, for så å sette av målrettede tiltak.