Familien på tre våknet til brann: –⁠ Tenkte bare på at jeg måtte vekke mamma og pappa

Grytidlig tirsdag morgen sto huset på Valberg i Vestvågøy i full fyr.

Kenn-Thure Abelsen (49), Lisa Jensen (39) og sønnen Carl-Marcus (20) lå og sov mens huset brant.

Brannvesenet rykket ut med styrker både fra Stamsund og Leknes, etter at de fikk melding om brannen klokken 04.30.

I minuttene før pågikk en kamp om livet for familien på tre.

– Jeg våknet først til lukten av røyk. Så hørte jeg knitrelyder, og da våknet jeg helt, forteller Carl-Marcus.

Da sprang sønnen til trappen, hvor han ble møtt med flammer som sto oppover veggene i underetasjen der foreldrene lå og sov.

På dette punktet var Carl-Marcus to meter unna brannen.

– Men jeg tenkte ikke på flammene, jeg tenkte bare på at jeg måtte vekke mamma og pappa.

Alt brant ned

Familien leide huset av mor og bestemor Sigrund Irene Abelsen, som 20 år gamle Carl-Marcus bor hos til vanlig.

Familien forteller at de pleier å spille radiobingo hver mandag. Hadde det ikke vært for radiobingoen, hadde Carl-Marcus sovet hos Sigrund.

– Det er den eneste grunnen til at jeg var der, og takk Gud for det, sier sønnen.

– Carl-Marcus er virkelig helten vår. Hadde det ikke vært for sønnen vår, hadde vi ikke vært her nå, skyter mor Lisa inn.

Etter møtet med flammene, styrtet han nemlig ned trappen, og inn på foreldrenes rom.

– Jeg gjorde alt jeg kunne for å vekke dem; jeg hamret i veggene og ropte, «Det brenner!».

Foreldrene våknet, men faren var ikke over.

– Først tenkte jeg at det ikke kunne være så ille, forteller Lisa.

Men da hun kom seg ut fra soverommet, skjønte hun alvoret.

– Da jeg så flammene oppetter veggen, tenkte jeg at vi var for sent ute – at det var over for oss.

Familien skildrer flammer som vokste seg større og større for hvert sekund.

Holdt rundt hverandre

Mens mor og sønn bare tenkte på å komme seg ut av det brennende huset, reagerte far Kenn-Thure annerledes.

– Først prøvde jeg å få tak i brannslukningsapparatet, selv om det var innesluttet i flammer og røyk. Jeg la ikke merke til det der og da, sikkert fordi jeg var i sjokk. Jeg fikk ikke tak i det, og ble brent på hendene og armene mine, forteller han.

I mellomtiden sto Lisa og Carl-Marcus omgitt av flammer, ansikt til ansikt med en ytterdør som de var redde for å åpne.

– Man ser så mye på film og TV, om at man skal være forsiktig med å gi brannen oksygen. Men flammene hang over oss, så vi åpnet døren og kom oss ut med nød og neppe, forteller Lisa.

– Mamma og jeg holdt rundt hverandre for beskyttelse, og måtte dukke ned for å slippe unna flammene, supplerer Carl-Marcus.

Samtidig sprintet Kenn-Thure fra brannslukningsapparatet, men han prøvde fortsatt febrilsk å få med seg verdisaker.

– De andre hadde kommet seg ut, og da ropte de bare at jeg også måtte komme meg ut. Alt jeg fikk nappet med meg var en jakke.

Ute i kulden sto familien i pyjamasen, uten sokker og sko.

Da kastet Kenn-Thure seg på en av familiens to firehjulinger og kjørte til nærmeste nabo for å låne en telefon og varsle brannvesenet.

Bare grunnmuren igjen

Noen minutter etter at familien hadde kommet seg ut, sto hele forsiden av huset i flammer, forteller de.

Kort tid senere sto kun grunnmuren og pipa igjen.

Årsaken til brannen er fortsatt ukjent og politiet har startet etterforskning. Familien har heller ingen anelse om hvordan brannen oppsto.

Familien ble sendt til sykehuset, hvor de ble sjekket for brann- og røykskader.

– De fant ingen alvorlige skader, og sa at vi skulle ta kontakt dersom vi ble verre.

Da dro de rett til Kenn-Thures mor, Sigrund, som lå og sov i sin egen seng, tidlig tirsdag morgen.

– Jeg våknet opp til at Kenn-Thure ropte: «Mamma! Mamma!», men jeg trodde egentlig bare at jeg drømte, forteller Sigrund.

Så fløy en snøball på vindusruten hennes, og da kjappet hun seg ned for å se hva som skjedde.

– Alle sto og gråt mens de fortalte at huset hadde brent ned, men jeg prøvde å bevare roen, slik at de kunne komme inn i varmen og fortelle om alt. Det ble en lang dag, sier bestemoren.

Kenn-Thure og Lisa hadde brukt det siste året på å pusse opp huset de leide av bestemoren.

– Vi la blant annet nytt tak i november. Det var ekstra surt å se det nye taket ligge strødd utover branntomten, forteller Kenn-Thure.

Men tross omstendighetene, holder familien motet oppe.

– Det skal sies at vi har fått utrolig respons fra venner og bekjente. Alt fra tilbud om boplass, til hjelp med det økonomiske. De kommer med gaver og kjører oss dit vi trenger. Vi har også hverandre å støtte oss på, sier Kenn-Thure og avslutter:

– Vi er ikke lette å knekke.