Fredag kveld 23. april 1999 ble 17 år gamle Arve Beheim Karlsen jaget av to jevngamle gutter som ropte rasistisk motiverte drapstrusler etter ham.
Retten fant guttene skyldige i å ha løpt etter Arve og ropt «drep han» og «drep denne negeren», før de tre forsvant under en bro, og vitneobservasjonene tar slutt.
To dager senere ble Karlsen funnet druknet i Sogndalselva.
Nå, 25 år etter hans død, blir det reist et minnesmerke for Beheim Karlsen på Granden ved Sogndalselva i Sogndal. Etter ønske fra Beheim Karlsens familie, talte kulturminister Lubna Jaffery ved markeringen.
– Det som skjedde med Arve gikk ufattelig sterkt inn på meg da det skjedde. Vi var omtrent like gamle, hadde lignende bakgrunn og hadde begge opplevd rasisme, sier Jaffery til VG.
Orket ikke å gå ut av huset
Hun har selv fått kjenne rasisme på kroppen, har hun tidligere fortalt i et stort VG-intervju.
Faren hennes var fra India, men kom til Norge som arbeidsinnvandrer fra Pakistan på 70-tallet. Han giftet seg med Jafferys mor i Pakistan. Hun kom til Norge via familiegjenforening i 1979, og året etter blir Jaffery født.
Arve Beheim Karlsen hadde også indisk opphav, ble født året før kulturministeren, og vokste opp med adoptivforeldrene sine i vestlandsbygda Hafslo, skriver Sogn Avis.
– Jeg har selv blitt plaget så mye at jeg ikke har orket å gå ut av huset, forteller politikeren og fortsetter:
– Jeg ser meg selv i bildet av Arve. Forskjellen er at jeg er 44 år gammel, og han ble bare 17.
Under et intervju med Sogn Avis ber hun kommunikasjonssjefen sin sjekke hvorfor hun var spurt om å være med på åpningen av minnesmerket.
Svaret knekker henne fullstendig, skriver avisen. Der kommer det frem at ønsket kom fra Arnes familie.
– Jeg er glad for oppdraget, men gruer meg veldig, sa hun mens hun gråt til avisen tidligere denne uken.
– Jeg har alltid følt en forbindelse til dem uten å ha truffet dem, så det var utrolig sterkt og rørende at de ønsket meg til stede under markeringen. Det fyller meg med ekstra mye ydmykhet, forteller Jaffery til VG.
– En viktig påminnelse
De straffedømte i Beheim Karlsen-saken ble også tiltalt for brudd på rasismeparagrafen, men de ble frikjent for dette.
Karlsen-saken regnes likevel som grovt rasistisk, og Karlsens familie har flere ganger uttalt at de føler de mangler svar.
– Hvordan påvirket Beheim Karlsen-saken Norge?
– Dessverre tror jeg ikke saken påvirket Norge nok, svarer Jaffery uten mye tenketid og fortsetter:
– Det skjedde for 25 år siden, og vi vet hva utfallet av saken var. Datidens rasismeparagraf kunne ikke anvendes, så det ble gjerningspersonene dømt for. Saken har vært kjempeviktig for mange, men først etter endringen av rasismeparagrafen så vi en reell endring i bevisstheten rundt rasisme.
Jaffery mener også at for få mennesker vet om de ugjerningene Arve Beheim Karlsen ble utsatt for.
– Dette er en svært tragisk og viktig hendelse i norsk historie som vi aldri må glemme. Samtidig kjenner jeg flere, ganske oppegående mennesker som dessverre vet altfor lite om det som skjedde i Sogndal, sier hun.
Hun er glad for at den 25 år gamle saken får fornyet oppmerksomhet grunnet markeringen.
– For meg og mange andre er Beheim Karlsen-saken en viktig påminnelse om hvor grusom rasismen er. Det er en historie som må fortelles.
Kulturministeren forteller at hun vil vektlegge viktigheten av å stå opp mot rasisme i dagens tale.
– Det er så viktig at folk gir beskjed: At man ikke bagatelliserer rasisme eller bortforklarer det.
– Folk som blir utsatt for rasisme blir ofte fortalt at «det ikke er noe» eller at «man har misforstått», men rasisme eksisterer i Norge i dag, og det må vi som samfunn tåle å bære og bekjempe.
Les også: Søsteren til Arve Beheim Karlsen: 20 år siden siste julaften