Kortversjonen
- «Riking-pins» er oppdaget ved flere ungdomsskoler på Østlandet.
- Pins brukes til å posisjonere seg blant medelever og for russebuss.
- Ombud for barn og unge i Akershus, Buskerud og Østfold, Henrikke Bugdø-Aarseth, bekrefter fenomenet.
– Vi merket noe av det i fjor høst. Vi har jo områder her i Frogn der beboere er rikere enn andre. Klart det er kultur for å havne på russebuss. Og det er kultur for å ha bestemte klær.
Det sier rektor på Dyrløkkeåsen skole i Drøbak, Hakija Hauge-Hrnic (40), til VG.
Utenfor rektorkontoret henter små elever tunge poser med skolemelk til lunsjen. Her er elevene fra fem til 16 år gamle.
På ungdomstrinnet ble hemmelige rikingpins oppdaget tidligere i dette skoleåret.
– I starten av skoleåret merket vi at noen hadde pins på seg. Hvor man indirekte fortalte om status, økonomi og bakgrunn. Og det gjerne med sikte på at man skulle posisjonere seg i forhold til hvem man skal havne med russebuss med og sånne ting, beskriver Hauge-Hrnic.
Den nye rektoren hadde absolutt ingen sans for det de fant.
– Da vi oppdaget dette, tok vi tak i det ganske tidlig, forsikrer han.
– Hvordan reagerte du da dere oppdaget bruken av disse pinsene?
– Vi ble jo veldig undrende over hva dette var for noe. Jeg tenkte jo raskt at dette var en dårlig måte å inkludere på. At det var direkte ekskluderende for mange elever. At det rett og slett var ugreit, svarer han.
- Har du tips eller bilder i denne saken? Kontakt VG her.
– Vi kan ikke ha det sånn på vår skole, legger rektoren til.
– Sjokkert
Bare en fem minutters kjøretur fra skolen hans, er russepresident Celina Kristensen (19) og inkluderingssjef Mathias Figved (19) litt småslitne etter russedåpen dagen i forveien.
De møter VG i den store aulaen på Frogn vgs. Begge er samstemte om at egne rikingpins for å posisjonere seg – hører ingensteds hjemme. Heller ikke på ungdomsskolen i nabolaget.
– Teit, rett og slett
– Jeg ble jo helt sjokkert. Jeg synes det er veldig latterlig. Teit, rett og slett, sier russepresident Celina.
Inkluderingssjef Mathias er hjertens enig:
– Det var helt riktig av rektor å slå ned på dette. Skolen skal jo være et sted hvor man på en måte vil komme litt vekk fra det som er hjemme. Når du da ser at noen elever kommer på skolen iført pins som signaliserer at de kommer fra rike hjem, så blir det jo en konstant påminnelse om at du ikke er med der de andre er. Familiens økonomiske status er jo et veldig sårt tema for mange, minner Mathias om.
Han støtter rektor på Dyrløkkeåsen ett hundre prosent i å ta denne pinsen ut av skolen.
Både Celina og Mathias er tydelige på at når man danner forskjellige vennegjenger også i russemiljøet, så skal det ikke være på grunn av folks økonomi.
– Det skjer jo på grunn av at man klikker sammen. Sånn skal det være, sier Celina.
– Opplever dere noen form for rangering blant Drøbak-russen?
– Det er så vanskelig å si. Fordi det vil alltid være uskrevne normer. Men det er helt klart noen gjenger som har mer innflytelse enn andre – uten at de vet det selv, svarer de to.
Noen har også mer påvirkningskraft overfor de yngre kullene, mener de.
– Mange ser veldig opp til russen. Så man har nok mer ansvar enn det man kanskje tror, reflekterer russeduoen.
Den såkalte riking-pinsen er oppdaget ved flere ungdomsskoler på Østlandet. Det bekrefter ombud for barn og unge i Akershus, Buskerud og Østfold, Henrikke Bugdø-Aarseth.
– Det er en pins som signaliserer at foreldre har god økonomi. Vi har også sett at det er printet ut skattelister eller opplysninger om foreldres inntekt, sier hun.
– I noen miljøer starter vektleggingen av sosiale hierarkier veldig tidlig. I dette ligger det også en posisjonering om å bli aktuell for å bli med på russebuss, legger Bugdø-Aarseth til.
Elevombud i Akershus, Østfold og Buskerud
Hun har de siste årene kjempet mot denne posisjoneringen – som ofte fører til at mange unge blir utestengt fra vennegjenger.
– De som ikke har råd til å bli med på russebuss – blir gjerne såkalt vandreruss. Mens de som har vært med på buss – selger denne i et slags arvesystem til de som har råd i kullet som kommer etter, forklarer elevombudet.