For mange slutter i Forsvaret: Gram kommer opp med plan

Nå sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) at han har en plan:

Langtidsplanen for Forsvaret.

– Vi skal gi folk en mer forutsigbar arbeidshverdag. Og en bedre balanse mellom jobb og fritid, sier Gram til VG.

De 18 000 ansatte i Forsvaret skal få 4600 nye kolleger de neste årene og like mange flere vernepliktige hvert år.

Regjeringen vil gi Sjøforsvaret fem eller seks splitter nye ubåter, fem eller seks nye fregatter, og en stor flåte med mindre standardfartøyer.

Oppdraget

Oppdraget til sjefen for Sjøforsvaret, kontreadmiral Oliver Berdal, blir både å beholde hans beste folk og rekruttere nye.

Han skal også opprettholde beredskapen og holde dagens fartøyer i full drift.

Samtidig skal han gjennomføre en smidig overgang til en helt ny flåte, som foreløpig bare er en plan i en stortingsmelding.

Regjeringen har lovet 600 milliarder kroner mer til forsvar over 12 år.

Anslagsvis 40 prosent av dette skal brukes på Sjøforsvaret.

– Heldig stilt

– Vi er veldig heldig stilt i Sjøforsvaret som har så mange flinke folk når vi skal i gang med den nye planen, sier Berdal til VG, på en regnfull ettermiddag på Sjøforsvarets base på Haakonsvern i Bergen.

– Jeg er veldig glad for at regjeringen nå er så tydelig. Det er et viktig signal til det norske folk, og til de ansatte i Forsvaret, om at nå skal det satses. Det er også et signal til vår nabo i øst, og til våre allierte, om at Norge er villig til å gjøre det som trengs for å forsvare oss, fortsetter han.

– Har du troen?

– Jeg hadde ikke tatt denne jobben dersom jeg ikke hadde trodd at det er mulig, sier Berdal.

Under press

– De som jobber i Sjøforsvaret er under et veldig press, og har vært det lenge, sier Robert Hansen til VG.

Hansen er hovedverneombud for hele Sjøforsvaret.

På hovedbasen Haakonsvern har 4000 mennesker sin daglige jobb eller hjemmebase. Det er Bergens nest største arbeidsplass etter Haukeland sykehus.

– Det er ingen overdrivelse å si at virksomheten er skrapt til beinet, etter år med effektivisering og nedbemanninger. Så før vi begynner å tenke på nye fartøyer, må vi lukke mange gap.

– Derfor er det bra at Sjøforsvaret er blitt sett og hørt av regjeringen, og skal styrkes.

– Hvor er presset størst?

– Vi rekrutterer godt blant unge. Men når de kommer i etableringsfasen, mellom 30 og 40 år, er det mange som ser etter mer familievennlige jobber. Da mister vi mange med 10–15 års erfaring, sier Robert Hansen.

Han mener Sjøforsvaret raskest mulig må bygge opp flere besetninger til hvert fartøy. Akkurat nå har fregattene fem besetninger og fire fartøyer.

– Det vil øke vår operative kapasitet, men også gi våre kolleger den støtten de fortjener. Da vil Sjøforsvaret være klar til å møte dagens og fremtidens utfordringer, sier hovedverneombudet.

Lønn og pensjonsordninger kan også gjøre Sjøforsvaret til en mer attraktiv arbeidsplass, mener han.

– Folk etterspør en pensjon som beregnes etter det de faktisk tjener, ikke bare ut fra grunnlønn. Jeg kjenner flere som vurderer å gå ned i inntekt, i bytte en bedre pensjonsordning utenfor Forsvaret, ser han.

Ydmyk

– Jeg er veldig ydmyk for den personellsituasjonen som Sjøforsvaret står i, sier sjefen, Oliver Berdal.

– Vi skulle gjerne vært mer robust enn det vi er i 2024. Samtidig så har vi de folkene vi har. Og så må vi gjøre det beste ut av det.

Han har lagt en strategi:

– Vi rekrutterer jo unge, flinke folk hele tiden, og nå må vi strekke oss langt for å beholde fleste mulig. Så ser jeg for meg at vi kan hente tilbake noen tidligere ansatte, at vi kontakter tidligere kolleger og tilbyr dem jobb igjen. Da kan de raskt settes i sving igjen. For ellers tar det mange år å utdanne en fregattsjef, en ubåtsjef eller en maskinmester, sier Berdal.

Gjennom syv år har Forsvarets Forskningsinstitutt, FFI, kartlagt årsaken til at folk slutter i Forsvaret:

• Jeg var ikke fornøyd med mine karrieremuligheter i Forsvaret (29 prosent)
• Jeg var misfornøyd med lønnsbetingelsene (29 prosent)
• Jeg var misfornøyd med personellforvaltningen (20 prosent)
• Det var for vanskelig å kombinere jobb og fritid/familieliv (17 prosent)

Forlenger

På hver siden side av broen på fregatten «Roald Amundsen» har de to vernepliktige soldatene Lykke (21) og William (21) ansvaret for utkikk under seilas. De skal også betjene fartøyets mitraljøser ved behov.

Etter 12 måneder i Sjøforsvaret har begge bestemt seg: De blir i fire måneder til. Og de teller på knappene om å søke Sjøkrigsskolen eller annen utdanning i Sjøforsvaret fra høsten.

- Det er gøy å jobbe her. Miljøet er godt, og tjenesten har vært spennende, sier William.

– Jeg har fått venner for livet, og jeg ville fortsette å jobbe med denne gjengen. Og så har vi opplevd mye og fått se store deler av norskekysten, sier Lykke.

Lykke om bord

Slike utsagn er pur lykke for en forsvarsminister, erkjenner Bjørn Arild Gram.

Han var høyt og lavt på Haakonsvern tidligere denne uken: Høyt oppe på broen på fregatten «Roald Amundsen» - og dypt nede i ubåten KNM «Utvær».

Mangel på folk kan bli en større risiko for den nye langtidsplanen, enn mangel på penger, erkjente statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han presenterte planen sist fredag.

– Vi er i gang med å øke opptakene til krigsskolene. Det skal skje raskt. De må i en periode utdanne kanskje dobbelt så mange som nå, sier Gram.

Planen

Gram er takknemlig for alle som har tatt en dobbelt vakt eller som har stilt opp på kort varsel under den økte beredskapen i Sjøforsvaret i de to årene med Russlands krig i Ukraina.

– Når du er på fartøy, er det jo ikke bare å stikke hjemom en tur. Derfor ønsker vi å bygge opp to mannskaper for hvert fartøy, og gjøre det så tidlig vi kan i planperioden, sier forsvarsministeren til VG.

– Jeg har dårlig tid, erkjente han foran kadetter og ansatte på Sjøkrigsskolen i Bergen onsdag ettermiddag.

Til VG forteller han at det også er forbedringer på gang på lønn og pensjon:

– Vi forhandler med fagorganisasjonene om et lønns- og insentivprogram. Målet er å gjøre det mer attraktivt å jobbe i Forsvaret.

Om Forsvarets pensjonsordninger sier han:

– Pensjonsreformen har hatt noen utslag i forsvarssektoren, som gjør at vi tar noen grep. Det handler blant annet om at folk i Forsvaret har mange variable tillegg, og ikke alt dette er pensjonsgivende. Det snakker vi også med de tillitsvalgte om, sier Gram.

I planen ligger også bygging av flere tusen hybler og boliger til ansatte i Forsvaret, opplyser han.