Fraværet øker kraftig: –⁠ Det er mange som sliter

Det gleder Jan Tore Sanner (H). Han er tidligere kunnskapsminister og en del av forrige regjering som innførte den fraværsgrensen.

Resultatet ble en markant nedgang i elevfraværet i skoleårene før pandemien snudde opp-ned på alt.

Da ble fraværsgrensen ble satt på pause.

Nå er Sanner (58) i opposisjon på Stortinget, og frykter at arvtager Kari Nessa Nordtun (Ap) vil innføre en fraværsgrense på 15 prosent fravær der det ikke lenger skilles på dokumentert fravær og skulk.

Med dagens grense kan elevene ha mer enn 10 prosent fravær, så lenge det er dokumentert at det dreier seg om for eksempel idrett, politisk engasjement eller sykdom.

Økende trend

Nye fraværstall viser nemlig at i skoleåret 2022/23 så økte elevenes fravær igjen - etter den kraftige nedgangen i årene etter fraværsgrensen ble innført.

Snittfraværet økte fra tre dager og 11 enkelttimer (2018/19) til fire dager og 16 enkelttimer per elev (2022/23).

– Jeg er veldig bekymret for den sterke veksten i fraværet. Jeg tror det kan være et tegn på at det er noe som er galt. Derfor må regjeringen og kunnskapsministeren avslutte sitt altfor lange «seminar» for å lande sine nye fraværsregler, sier Sanner til VG.

Han mer enn antyder at regjeringens egen usikkerhet om fremtiden til fraværsgrensen bidrar til at fraværet går opp.

Sanner møter to vg3-elever på studiespes på Kuben Yrkesarena i Oslo. De tilhører et elevkull som er «truffet» av Sanners egen suksess-erklærte fraværsgrense.

I hovedsak støtter de 10-prosent-grensen, men den medfører også utfordringer.

– Vi har jo lagt merke til at den psykiske helsen hos unge elever har blitt jevnt over dårligere under og etter pandemien. Det er mange som sliter psykisk og merker mye press. Vi føler at det er veldig viktig å ta tak i de faktorene, sier Claudia Maria Rodrigues (19) og Sarah Khamis Skjerdal (19) til VG.

De avløser hverandre fortløpende i samtalen. De minner om at de skal gjennom en hel bråte vurderinger i skoleløpet på vgs, og spesielt det siste skoleåret.

Russefeiring har de droppet. Orker ikke. Har ikke tid.

Det passer dem egentlig bra at russebusser og ukevis med natteliv og rulling ikke har så sterk grobunn på Kuben.

I stedet benytter de anledningen i møte med en av landets mest erfarne og innflytelsesrike skolepolitikere: Innfør fire dager i året der elever kan ta en pause og dyrke egen psykisk helse.

I faget sosialkunnskap så de en video om at de hadde innført en egen psykisk helse-dag i en stat i USA.

– Elevene kunne selv få velge hvilke dager de fikk fri. For å få den avlastningen når de trengte det. Samtidig hadde læreren kontroll på hvilke elever som tok de dagene, forklarer Claudia og Sarah.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) ser ingen grunn til å forhaste seg med nytt fraværsreglement. Men også hun har merket seg økningen i fraværet.

– Jeg deler bekymringen for den store økningen i fravær vi har sett etter pandemien, og konsekvensene det kan få for faglig og sosial læring, tilhørighet og muligheter videre i livet. Derfor er det så viktig at vi gjør en grundig jobb med å utarbeide et nytt fraværsreglement som kan stå seg over tid, heller enn å komme med forhastede forslag fordi Høyre-politikere har dårlig tid, sier Nordtun med klar adresse til Jan Tore Sanner.

– Inntil det nye kommer, gjelder Sanners eget reglement, minner Nordun om.

Utdanningsdirektoratet sender sin anbefaling til ministeren i løpet av våren. Nordtun lover en god behandling av både direktoratets råd og høringsinnspillene hun har mottatt.

Klare rammer

– Kan du si noe om hovedinnholdet i det nye reglementet?

– Vi skal ha klare og tydelige rammer for elevers deltakelse i skolen som samtidig gir minst mulig administrasjon. Om vårt forslag blir likt Udirs vet jeg ikke før jeg har vurdert anbefalingene fra direktoratet, svarer Nordtun.

Hun liker ikke trenden i fraværet.

– Det er aldri bra med økt fravær. Det er viktig for god læring at elevene deltar mest mulig i undervisningen. Fraværet er fortsatt noe lavere enn før fraværsreglene ble innført, men klart høyere enn det første skoleåret med fraværsgrensen. Det var også en gradvis økning i årene før pandemien, minner hun om.

Tilbake på Kuben frykter Jan Tore Sanner at kunnskapsministeren velger en ordning som ikke skiller godt nok mellom skulk og sykdom.

– I forslaget som regjeringen jobber med nå så skiller du egentlig ikke mellom sykdom og skulk. Da gjør man det egentlig lettere å skulke, men også vanskeligere å være syk. Nå har dette fraværsseminaret vart siden Ap-landsmøtet i fjor vedtok å bytte ut dagens fraværsgrense. Det er regjeringen selv som har skapt usikkerhet, nå er det på tide at de kommer med en tydelig avklaring, sier Sanner.

Assisterende rektor Maria Eriksson (60) på Kuben, sier at de på skolen har absolutt mest oppmerksomhet på tilstedeværelse og nærvær.

– Viktig å foreta seg noe før fraværs-prosenten hos en elev blir for høy?

– Absolutt. Da skal vi gripe inn veldig fort, kontakte eleven, kontakte foresatte, og finne ut av hva det skyldes at de ikke kommer på skolen. Normen er å være på skolen, sier Eriksson.

På skolen hun leder har de også der merket en økning i fravær etter pandemien. Ass. rektor merker på en del elever at det er blitt en vane at når man kjenner seg litt pjusk - så skal man holde seg hjemme. Slik det var under pandemien.

– Det er bare sånn at det er helt normalt at man er litt pjusk eller forkjølet. Ingen er i toppform hver dag. Normen er uansett å være på skole og jobb, sier Eriksson.

Jan Tore Sanner er enig. Heller ikke han liker utviklingen.

– Man ser jo også at sykfraværet går opp. Og i skolen generelt er det en del piler som peker i gal retning: Mer uro, mer vold, mer mobbing. Da er i hvert fall ikke tiden inne for å slippe opp- og svekke fraværsgrensen, avslutter Sanner.