MILAN ARAN, samfunnsdebattant
Mannsutvalget har lagt frem 35 ulike forslag knyttet til menns utfordringer innenfor likestilling.
To av tre selvmord i Norge begås av menn. Tre av fire straffede er menn.
Det er tydelig at menn sliter. Har vi klart å ta tak i roten av problemet?
Jeg tror mye av grunnen til at vi sliter, er fordi vi ikke lar menn være menn.
Og med det mener jeg ikke at vi bør heie frem baris-bryting på vors, ha høy bodycount, og ikke snakke om følelser.
Tvert imot.
Det jeg savner er at gutter blir mer oppfordret til å ta styring i sitt eget liv.
Det handler om å ta ansvar for å finne vår rolle i et lag.
Og vi er alle forskjellige. Noen vil være kaptein, andre trives bedre som spiss og noen som keeper.
Likevel søker vi alle etter den samme lagfølelsen.
Det er derfor vi vet at tilgjengelighet på fritidsaktiviteter fra ung alder kan virke forebyggende mot å havne i feil miljø.
Kanskje svikter samfunnet oss menn når vi ikke klarer å finne laget vårt.
Konsekvensen av at noen ikke finner tilhørighet, er at de ender opp med å finne det i kriminelle gjenger – eller at de aldri finner den og blir ensomme.
Nå er det på høy tid å forebygge at slike menn og gutter faller utenfor.
Løsningen er ikke å snakke ned menn og menns evner. Menn er ikke taperne i samfunnet.
Å påta seg offerrollen, som spesielt ungdomspolitikere fremstiller i dag, er som å akseptere nederlaget før kampen har begynt.
Alle har muligheten til å finne sitt lag, men det starter ikke med å definere oss som ofre; det starter med å oppfordre til å ta mer ansvar.
Jeg har hele livet blitt fortalt at systemet er imot meg fordi jeg ikke er etnisk norsk, og nå at samfunnet har sviktet meg fordi jeg er mann.
Jeg mener at politikere glemmer at mye av ansvaret også ligger på oss for å forbedre vår egen livssituasjon.
Politikere kan legge til rette så mye de vil.
Men før eller senere må vi innse at selv om bordet kan være dekket, vil vi fortsatt være sultne hvis vi ikke spiser.
