historiker og rådgiver i Civita
Amalie Kollstrand og Camilla Maukon Mohebbi har i likhet med flere andre misforstått mitt innlegg om sykepleiere, arbeidstidsordninger og lønn i VG.
Bakgrunnen for at dette er viktig å diskutere, ligger i at det norske helsevesenet trenger flere ansatte.
Samtidig har Norge allerede en høyere andel av de sysselsatte ansatt i helsesektoren enn alle andre land i OECD – blant annet fordi vi har flere sykepleiere i forhold til folketall enn nærmest samtlige land i verden.
Derfor må vi benytte den eksisterende arbeidskraften bedre.
I den originale teksten viser jeg at sykepleierlønnen slett ikke er så dårlig som Sykepleierforbundet og andre nesten daglig gir utrykk for. Den utbetalte lønnen er langt høyere enn grunnlønnen.
Det ser derfor ut til å være gunstig å gjøre lite for å endre arbeidstidsordningene for å få gjort noe med den utbredte deltiden i sektoren.
Mitt anliggende er ikke å hevde at sykepleiere tjener for mye. Gapet mellom etterspørsel og tilbud tilsier kanskje at lønningene må bli enda høyere.
Men nøkkelen til å få gjort noe med den såkalte sykepleiemangelen er at sykepleierne blir mindre rigide når det gjelder turnus- og arbeidsbestemmelser. Blir de det, kan økt kompensasjon være en motytelse.
Som jeg viser i et utfyllende Civita-notat, er ikke dette tatt ut av løse luften. Det har blitt påpekt og gjentatt av ulike offentlige utvalg i år etter år.
Skift/turnusutvalget viste allerede i 2008 til at bemanningsproblemer i helgene var sentralt innen helsesektoren, og at tiltak som ikke direkte griper tak i helgeproblematikken, bare i liten grad kan bidra til mindre uønsket deltid.
Les også: Sykepleiere er ikke «vanlige folk»
Et annet offentlig utvalg, Arbeidstidsutvalget, foreslo i 2016 å endre arbeidsmiljølovens regler om gjennomsnittsberegning av arbeidstid, slik at arbeidsgiverne kunne få en noe utvidet styringsrett.
Nylig har Helsepersonellkommisjonen berørt det samme. Flertallet i kommisjonen foreslo primært at løsningen bør være å fastsette bestemmelser om gjennomsnittsberegning av arbeidstid i de sentrale tariffavtalene, men at lovendring må til, dersom dette ikke løses mellom partene.
Det ideelle ville vært om partene løste dette selv. Men med tanke på at de har hatt mulighet til å løse dette på egenhånd i lang tid, uten noe godt resultat, må trolig myndighetene komme på banen.
Slik vil man muliggjøre helt ordinære turnuser uten avtale med fagforeninger. Dette er en moderat endring og medfører ingen økt total arbeidsbelastning for sykepleierne.