Som ventet kom det et svar på at Iran sist helg angrep Israel med flere hundre missiler og angrepsdroner. Og like forventet var det israelske svaret mer begrenset enn det de største haukene i den israelske regjeringen ønsket seg.

Like før daggry på fredag ble det meldt om eksplosjoner ved en militær flybase utenfor Isfahan. Noe senere sa regimet at de skutt ned «små droner», trolig sendt fra iransk jord av «infiltratører».

Iran anklaget ikke direkte Israel for å stå bak. Og israelske myndigheter var tause.

Iranere roper slagord etter fredagsbønnen i Teheran 19. april. Foto: ATTA KENARE / AFP / NTB

Teheran hadde tidligere varslet om at de vil svare hardt og umiddelbart hvis Israel gikk til angrep. Det skjedde ikke. I stedet var myndighetene opptatt av å understreke at alt var normalt.

Statskontrollerte medier viste bilder av et fredelig Isfahan. Luftrommet ble raskt gjenåpnet for trafikk. Alt ble gjort for å tone ned betydningen av det som hadde skjedd.

Ingen av partene ønsket å gjøre et stort nummer av hendelsen. Det er beroligende, med tanke på at spenningen fra før var ekstremt høy.

Det er verdt å merke seg at Irans president, Ebrahim Raisi, senere på dagen ikke nevnte angrepet mot flybasen. Han ville heller snakke om det iranske angrepet på Israel sist helg.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu under et regjeringsmøte 7. januar. Foto: RONEN ZVULUN / POOL / REUTERS POOL

Det var først amerikanske medier som meldte at Israel, natt til fredag, utførte angrep mot iranske mål. Men heller ikke Det hvite hus kom med en offisiell kommentar. Og i Iran har regimet full kontroll over informasjonen som kommer ut.

Isfahan er en storslått by med vakker arkitektur fra en persisk storhetstid. I den islamske republikken er byen kjent for mer enn den rike kulturarven.

Utenfor byen har Iran et viktig atomanlegg. I nærheten er det også en stor militær flybase. Det var denne basen som angivelig ble angrepet i natt.

Det er nærliggende å tolke det som et israelsk signal til det iranske regimet, om at Israel kan slå til mot militære mål i det sentrale Iran. Det var ikke et angrep mot Irans atomprogram. Men det var en kraftig advarsel. Et skremmeskudd.

Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei under en minneseremoni for hans forgjenger, ayatolla Khomeini, i juni 2023. Foto: Office of the Iranian Supreme Leader

Israel trenger ikke å vise Iran hva de kan gjøre. Iran har inngående kunnskap om fiendens militære kapasitet. De vet at Israel kunne ha reagert mye hardere. Dette var ikke et angrep med israelske kampfly som er langt mer avanserte enn noe Iran har.

Det israelske krigskabinettet fant det nødvendig å handle, men uten å bruke storslegga. USA har innstendig oppfordret Israel til å vise tilbakeholdenhet.

De første reaksjonene kan tyde på at heller ikke Iran ser seg tjent med en ytterligere eskalering på dette tidspunktet.

Det betyr ikke at faren er over. Iran og Israel har krysset en grense ved å angripe hverandre direkte. Det betyr at det kan skje igjen, med katastrofale konsekvenser.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.