Kortversjonen
- I dag legger Mannsutvalget frem sin rapport som blant annet peker på hvilke likestillingsutfordringer menn står ovenfor i Norge i dag.
- Gutter og jenter har separate problemer som krever separate løsninger, og begge må inkluderes i likestillingskampen, mener Gaute Børstad Skjervø i AUF.
- Unge Høyre vant skolevalget høsten 2023 og får skryt for å adressere gutters utfordringer, men venstresiden mener deres politiske løsninger kommer til kort.
- Gaute Børstad Skjervø, argumenterer for en skole hvor både teoretiske og praktiske ferdigheter blir vektlagt og prioriterer alle elever, uavhengig av kjønn.
GAUTE BØRSTAD SKJERVØ, nestleder i AUF
Høyresida gjør det godt blant unge menn; det viser makta som ligger i å eie beskrivelsene av problemene folk i Norge opplever.
Når Mannsutvalget nå legger frem sine forslag til hvordan å løse gutters problemer, må venstresida lytte, og vise handlekraft.
Alternativet er en generasjon unge menn som ikke får et fellesskap som er til for dem.
Tiden for å sette gutter- og jenters utfordringer opp mot hverandre er langt forbi.
De aller fleste jenter i Norge mener det er en samfunnsutfordring at to av tre som velger å ta livet sitt er menn.
De aller fleste gutter i Norge mener at det er en samfunnsutfordring at en av fem kvinner blir voldtatt.
Det er separate problemer som krever separate løsninger. De løsningene må venstresiden tilby som en del av sin likestillingskamp.
Det er sant at menn er overrepresentert på selvmordstatistikken, oftere er tunge rusavhengige, oftere dropper ut av videregående, oftere jobber skadeutsatte yrker og oftere sitter i fengsel.
Det er reelle problemer som krever en helhetlig gjennomgang av likestillingspolitikken vår, men uten at det skal bety å kaste kampen for kvinners rettigheter på sjøen.
Med den nødvendige selvinnsikten til grunn kan ikke venstresiden komme unna å erkjenne at vi ikke har nådd ut godt nok.
Det er ingen tvil om at en del menn i Norge har problemer som må tas på alvor og løses politisk.
Jeg mener både venstre- og høyresida har bidratt til å skape et sterkere kjønnsskille gjennom en grunnskole og en videregående opplæring der teoretiske ferdigheter belønnes.
De fleste av oss har sittet i et klasserom der noen er som skapt til å løse matteligninger i klasserommet, mens andre ser tallene flyte når øynene skal festes på oppgavene i boka.
Mange av disse er ikke noe dårligere med tall; men det kan være lettere å lære når eksemplene er praktiske oppgaver i verkstedhallen i stedet for teoretiske ligninger i læreboka.
Den sannheten har blitt nedprioritert fordi det er billigere med en stillesittende skole der alle lærer på samme måte, enn en aktiv og praktisk tilnærming til læringa.
Etter at Unge Høyre vant skolevalget høsten 2023, har de og Fpu fått mye skryt for budskapet om gutters utfordringer.
På TikTok, i avisspaltene og i debatter har deres ledere og lyktes med å beskrive unge menn sine problemer på en måte som gir gjenklang hos mange.
Det skal de ha skryt for, og her har venstresiden noe å lære.
Når det kommer til de politiske svarene har jeg mindre tro på det de legger fram.
I et intervju i Dagbladet 26. januar i år, gir de to høyresideprofilene tydelig svar på hva deres løsning er på at unge menn opplever en skole som ikke ser dem.
Under overskriften «Si fra deg skoleplassen eller pell deg på skolen» er det liten tvil om hvem de mener har ansvaret når unge menn sliter.
Lørdag 20. april gikk Fpu-lederen sammen med Frp-leder Sylvi Listhaug inn for at elever som lager mye støy, ro og begår vold i klasserommet, skal plasseres i egne klasser og i egne skoler.
Når realiteten er at ⅔ av volden i skolen begås av de aller yngste barna, er dette feil medisin.
Høyresiden har den siste tida vært flinke på å beskrive problemene gutta våre opplever. Men de kommer til kort når de politiske løsningene skal legges frem.
Privatisering løser ikke vold i skolen. Akademisering og stillesitting hjelper ikke de som lærer best mens de er i aktivitet.
Elitetenkning for barn er å gå til kamp mot fellesskolen som de aller fleste nordmenn er produkter av.
Høyresidas rollemodeller, både i Norge og internasjonalt, er i beste fall gode livstilsinfluencere som vil erstatte fellesskap med alenegang.
Deres lovnader er at hvis du står opp om morgenen, bretter opp ermene, og sørger for at kvinners likestillingskamp ikke går for langt - så forsvinner problemene du opplever som mann.
Jeg tror derimot det er mulig å skape en skole som lar urolige gutter lykkes, uten å gi dem et stempel som bråkebøtter fra de er seks år gamle.
Men det krever politiske prioriteringer og penger til at klassen kan lære i sløydsalen, i skogen eller i verkstedet og ikke bare bak pultene.
Det finnes mange ekte problemer som rammer guttene ekstra hardt. Skolen er ikke godt nok tilpasset de som lærer matte bedre på verkstedet enn i klasserommet.
Arbeidslivet kan være røft og urettferdig for de som lærer raskere med hendene enn med hodet.
Det er beviselig mange gutter som ikke har noen å snakke med når ungdomstida blir for tøff eller ensomheten blir klaustrofobisk.
Gutta våre trenger politikere som ser dem, snakker med dem og tar dem på alvor.
Men de trenger også politiske løsninger på politiske problemer. De løsningene er det fellesskapet, og ikke individualismen som har.
Hør mer om Mannsutvalgets rapport i podkasten Giæver og gjengen:
