Meninger: Partiene må ta kriminaliteten på alvor!

«Kriminelle skaper frykt ved å oppsøke butikkinnehavere gjennom trusler og vold på Grønland i Oslo».

Dette stod i VG for litt siden.

Artikkelen handlet om en hittil ukjent rapport fra nabopolitiet Grønland, som viser hvordan mange ansatte og butikkeiere i området opplever å bli truet med våpen, angrepet og sjikanert av kriminelle.

De som møter opp på jobb i disse butikkene gjør det for å tjene til livets opphold. De er blant de dårligst betalte i Norge. Trusler og vold skaper en atmosfære av frykt og legger en ytterligere byrde på deres skuldre.

For de små bedriftseierne gjør dette det desto mindre motiverende å opprette og drive butikker og serveringssteder i området.

Vold og pengeutpressing er med andre ord en alvorlig trussel mot både folks trygghet og det lokale næringslivet.

Ifølge den nevnte rapporten opererer disse kriminelle nettverkene uforstyrret, og skaper en atmosfære av frykt i bydelen.

Dette er den siste i rekken av rapporter som viser en urovekkende utvikling på kriminalitetsområdet i Norge.

Politiets trusselvurdering for 2024 viser også at voldskriminalitet og økonomisk kriminalitet nådde en ny topp i 2023 – den høyeste siden 2016.

Skyteepisodene i Oslo i det siste bekrefter dette.

Mens kriminaliteten i Norge har gått i bølger, har den vært stadig oppadgående i Sverige.

Økningen i Sverige har vært så markant at effektene nå også merkes i Norge. Politidistrikter over hele Norge har registrert at svensk kriminalitet har funnet veien til Norge.

Et eksempel på det er kidnappingen av sønnen til en trøndersk artist i fjor. Faren ble tvunget til å betale 750 000 kroner etter at kriminelle truet med å partere familien.

Påtalemyndigheten mener kriminelle hadde tilknytning til det svenske Foxtrot-nettverket.

Vi må ta kriminalitetsutfordringene på alvor, slik de nå har begynt å gjøre i Sverige, på tvers av alle politiske partier og skillelinjer.

Men der hvor Sverige har vært sent ute, har vi fortsatt en sjanse til å snu kriminalitetsutviklingen her hjemme, før det når samme nivå som i nabolandet.

For at dette skal skje, må problemet prioriteres høyt på den politiske agendaen.

I Sverige har to hensyn gjort det vanskeligere å snakke høyt om kriminalitet: Det ene er at man ikke har ønsket å stigmatisere innvandrere.

Det andre er at man ikke har ønsket å gi det populistiske partiet Sverigedemokratene rett. Mange har vært mer opptatte av fortellingen enn av realitetene.

Men nå snakker alle høyt om kriminalitetsutfordringene.

Under mitt besøk i Sverige under valgkampen høsten 2022, la jeg merke til at både Sosialdemokratene og svensk LO fremhevet gjengkriminalitet som en av sine fremste saker.

Dette var i en tid preget av flere utfordringer, som krig i Europa, økonomisk nedgang og strømkrise.

Det var urovekkende å se at kriminalitet dominerte agendaen til tross for disse store problemene.

Men det var forståelig. Sverige hadde blitt en versting i Europa når det gjaldt gjengdrap. Tidligere har voldskriminaliteten i stor grad vært begrenset til utenforskapsområder.

I dag kan skytinger og bombeeksplosjoner ramme hvem-som-helst og hvor-som-helst. Dette ble senest illustrert forrige uke da en 39 år gammel far ble skutt og drept foran sin 12 år gamle sønn, etter en konfrontasjon med en ungdomsgjeng.

Mikael, som faren het, hadde tidligere rapportert om narkotikasalg i nabolaget og var bekymret for sønnens oppvekst i et miljø preget av gjengkultur og narkotika.

Det var sønnen som ringte politiet. Saken har skapt sterke reaksjoner i hele den svenske befolkningen.

Selv om kriminaliteten har kommet høyt på dagsorden i Sverige, er debatten svært polarisert.

Noen peker på høy innvandring som en indirekte årsak bak kriminaliteten, mens andre peker på sosiale problemer, med fattigdom og utenforskap.

Realiteten er at det er et samspill mellom disse to tingene. Særlig fordi Sverige har hatt såpass høy innvandring at de ikke har klart å lykkes godt med integrering.

Innvandringsbakgrunn i seg selv kan ikke være en forklaring, ettersom de fleste innvandre ikke er kriminelle. Fattigdom og utenforskap er heller ikke alene en forklaring, ettersom de fleste fattige er lovlydige borgere.

Men segregering og utenforskap skaper grobunn for kriminalitet. Dette fordi utenforskapsområdene blir preget av ustabilitet, normoppløsning og rotløshet.

Det er lite sosial kontroll. Folk tør ikke konfrontere kriminelle, tør ikke kontakte politiet og heller ikke vitne mot dem. Noe drapet på Mikael illustrerer godt.

Situasjonen i Norge kan heldigvis ikke sammenlignes med Sverige. Ennå. Hverken når det gjelder omfang eller grobunn for den type gjengkriminalitet.

I Sverige sier politiet at det rekrutteres tre kriminelle til gjenger hver dag. Det betyr at gjengene får omtrent tusen nye medlemmer i året.

Dette bidrar til å forsterke, det som allerede er et enormt kriminelt økosystem.

Les også: Nabo slo alarm om bilbrann i Oslo

Samtidig tilsier tendensene i Norge at kriminaliteten må tas på ytterste alvor av alle de norske partiene - fra venstre til høyre. 

I partiprogrammene håper jeg å se tiltak som handler om både langsiktig forebygging og mer effektiv bekjempelse av kriminalitet.

Det er avgjørende at tjenesteapparatet, inkludert politiet, har tilstrekkelige ressurser for å snu denne utviklingen.

Dette innebærer å motvirke utenforskap, fremme integrering og skape sosial mobilitet. Men også å bekjempe gjengene og stoppe videre rekruttering.

Den amerikanske sosiologen Patrick Sharkey – anerkjent forsker på kriminalitet og fattigdom – har påvist at høy kriminalitet i et nabolag fører til lavere sosial mobilitet, mens en nedgang i kriminalitet åpner for økt mulighet for sosial mobilitet.

De som lider mest under kriminaliteten er vanligvis de økonomisk svakeste, men de har også mest å vinne på nedgangen i voldskriminalitet.

For eksempel kan trusler og vold rettet mot både arbeidere og næringsdrivende i områder som Grønland hindre sosial mobilitet og integrering.

Organisert kriminalitet skaper ikke bare frykt og usikkerhet i befolkningen, men undergraver også velferdsstaten.

Ved å etablere parallelle maktstrukturer utfordrer kriminaliteten selve demokratiet.

Derfor bør kriminalitetsforebygging gis en fremtredende plass i partiprogrammene.