Trump ga abortmotstanderne alt de ønsket seg.
Som president nominerte han tre dypt konservative dommere til Høyesterett. Disse sørget for at det i 2022 ble flertall for å oppheve Roe v. Wade fra 1973. Det er Høyesterettskjennelsen som i 50 år sikret amerikanske kvinners rett til selvbestemt abort.
Nå er det opp til delstatene å bestemme. Resultatet er blitt et juridisk lappeteppe og et politisk kaos.
Noen delstater har vedtatt totalt forbud mot abort. I andre delstater er det en langt mer liberal praksis enn i Norge. Noen delstater har innført en abortgrense ved uke seks i svangerskapet, andre ved uke 15.
Arizona kan få USAs aller strengeste abortlov. Høyesterett i delstaten bestemte i forrige uke at en lov fra 1864, som kriminaliserer alle tilfeller av abort, fortsatt er gyldig.
Bare hvis kvinnens liv er i fare, kan det gis unntak fra loven. Leger som utfører abort kan straffes med flere år i fengsel.
Det som skaper problemer i USA er at Kongressen aldri har klart å vedta en abortlov for hele landet. I stedet er blitt en sak for domstolene.
For en uke siden forsøkte Donald Trump å klargjøre sitt syn på abort.
Han sa at han er stolt over at høyesterettsdommerne, som han nominerte, opphevet Roe v. Wade. Nå mente Trump at det er opp til delstatene å vedta abortlover. Han har gjort sitt.
En opprivende abortstrid passer Trump dårlig. Han vet at et flertall av velgerne er tilhengere av selvbestemt abort. Nå ber han sine tilhengere i stedet om å fokusere på å sørge for at han vinner presidentvalget.
– Husk at vi må vinne valg for å gjenopprette vår kultur og redde vårt land, sa Trump.
Det vitner om at han ser en fare for at abortstriden kan koste ham seieren i november.
Etter først å ha vunnet abortmotstandernes støtte ga Trump dem mye av skylden for republikanernes dårlige valgresultater i 2018 og 2022.
Det er blitt holdt seks folkeavstemninger i ulike delstater etter at Roe vs. Wade ble opphevet. Tilhengerne av selvbestemt abort har vunnet alle.
Nå forsøker Trump å innta en posisjon som i minst mulig grad skader hans valgkamp. Han må sørge for å beholde konservative religiøse velgere, uten å skremme vekk moderate republikanere og uavhengige.
Trump vil ikke si om han som president vil foreslå en nasjonal abortlov. Men han presiserer at abort bør være tillatt i tilfeller av voldtekt, incest eller når det er fare for kvinnens liv.
Trump har vinglet i spørsmålet om abort. Da han var registrert som demokrat tidlig på 2000-tallet var han for selvbestemt abort. Etter at han endret partitilknytning til republikanere i 2009 ble han en motstander.
Det er tydelig at Trump ikke er opptatt av prinsipper, men av hva som lønner seg for ham politisk.
Tidligere visepresident Mike Pence kaller Trumps uttalelse for et slag i ansiktet. Pence har tidligere ønsket å forby abort etter uke seks i hele landet, men mener nå at grensen bør gå ved uke 15.
Talspersoner for antiabortbevegelsen er dypt skuffet. Men Trump trenger ikke å være bekymret for at disse velgerne forlater ham. De har ikke noe annet sted å gå.
Trump vil at valgkampen skal handle om økonomi, innvandring og at bare han kan redde landet fra undergangen. Men han klarer ikke å hindre at abortspørsmålet blir et sentralt tema.
Abortkampen pågår på nasjonalt og lokalt nivå. Den utspiller seg i delstatsforsamlinger og domstoler. Den engasjerer sterkt aktivister på begge sider.
Abort er allerede blitt forbudt i 14 delstater og Arizona står for tur. Republikanere har i en årrekke kjempet for å innskrenke retten til abort, men hvor langt vil de egentlig gå? Tilbake til lover fra 1800-tallet?
I forrige uke sa Trump at delstatene kan gjøre hva de vil, men onsdag sa han at domstolen i Arizona hadde gått for langt.
Det går på troverdigheten løs når republikanske politikere som tidligere har talt imot abort tar avstand når det blir innført strenge lover.
Det er ingen utsikter til at de folkevalgte i den amerikanske kongressen klarer å vedta noe som de så langt ikke har evnet, en nasjonal abortlov som sikrer selvbestemt abort innfor en fastlagt tidsramme. Det skjer i andre land, men ikke i USA.
Tilhengere av selvbestemt abort samler underskrifter for å kunne holde folkeavstemninger i mer enn ti av delstatene i forbindelse med presidentvalget.
En av delstatene er Trumps hjemstat, Florida, der Høyesterett nylig godkjente en ny abortlov, vedtatt i delstatens parlament, som forbyr abort etter sjette uke. Initiativtagerne vil endre delstatens lov for å sikre kvinners abortrettigheter.
Hvis over 60 prosent av velgerne i en folkeavstemning støtter kravet om selvbestemt abort vil den nylig vedtatte loven bli opphevet. Meningsmålinger i Florida viser at et stort flertall er mot seksukers grensen, inkludert et flertall av republikanere. Trump har ikke sagt hva han mener.
Innstrammingen i Floridas abortlov angår ikke bare delstatens kvinner. Mange kvinner fra sørstater som har allerede har innført forbud har reist til Florida for å ta abort.
For andre er løsningen å få tilsendt abortpiller i posten. Det er nå blitt forbudt i Florida. Det er en lov som det blir vanskelig å håndheve.
USAs høyesterett har fått abortpillen på sitt bord. Spørsmålet er om alle amerikanske kvinner skal ha tilgang til medikamentet. Det er anslått at pillen er brukt i mer enn halvparten av svangerskapsavbruddene i USA.
President Joe Biden og det demokratiske partiet velger å gjøre kampen for selvbestemt abort til en hovedsak. De mener at abortsaken kan avgjøre valgene i en håndfull vippestater. Resultatet i disse delstatene, der det er svært jevnt mellom de to partiene, vil i praksis avgjøre hvem som vinner presidentvalget.
Florida var tidligere en vippestat, men i de siste valgene har republikanerne vunnet klart i solskinnsstaten. Demokratene øyner et håp om å vinne Florida tilbake ved å fokusere på kravet om selvbestemt abort. Det skjer neppe.
Muligheten er langt større i Arizona. Joe Biden vant delstaten i 2020 med syltynn margin, om lag 10 000 stemmer.
Abortstriden har splittet USA i flere tiår. Etter opphevelsen av Roe v. Wade har kampen igjen blusset opp. Det taper Trump på.
