Professor i filosofi ved Høgskolen i Innlandet og medlem av lærerprofesjonens etiske råd
Et av de mest grunnleggende prinsippene i etikken kalles «det formale likhetsprinsippet». Det sier følgende: Relevant like tilfeller skal behandles likt.
Det kan innebære at det er urettferdig å forskjellsbehandle – om det ikke er en relevant forskjell mellom en situasjon og en annen, eller en person og en annen.
Men det kan også innebærer at det er urettferdig å likebehandle – om det foreligger en relevant forskjell.
Det er altså ikke i seg selv urettferdig å forskjellsbehandle eller likebehandle – men det kan være det.
I forslaget fra Utdanningsdirektoratet om nye fraværsregler i skolen, beveger man seg i retning av å introdusere et regelverk som i praksis vil være urettferdig fordi man ikke er villig til å knesette at det er en vesentlig forskjell mellom å skulke og å være syk.
Det regelverket vi har i dag har en grense på 10% fravær – men en viss mulighet til å vurdere opp til 15% – for å kunne få standpunktkarakter i et fag.
Men i de tilfeller du har legeattest for sykdom så regnes ikke det fraværet inn.
Med andre ord, man forskjellsbehandler de som kan dokumentere at fraværet skyldes sykdom og de som ikke gjør det.
En slik tenkemåte henger godt sammen med så vel praksis og regelverk i samfunnet som sunn fornuft.
Les også: Fraværet øker kraftig: – Det er mange som sliter
Vi ønsker at mennesker skal være på jobb – ganske enkelt fordi de har en jobb som skal gjøres. Om de velger å ikke møte på jobb, så er det et valg de kan ta, men da bør man etter hvert også vurdere om de bør stå i jobben.
Om de ikke er på jobb fordi de er syke, så har de i praksis ikke noe valg – og da kan de heller ikke holdes ansvarlig for å ikke stille på jobb.
Det nye forslaget fra Utdanningsdirektoratet avviser denne tenkemåten.
Man hever fraværsgrensen til 15% men fastslår samtidig at alt fravær skal telle. Med andre ord, har du mer enn 15% fravær i et fag vil du ikke få standpunktkarakter eller halvårsvurdering med karakter i faget – helt uavhengig av årsak.
Eleven eller elevens foresatt skal forløpende gi egenmelding for fraværet, men den skal ikke inneholde konkrete helseopplysninger eller attest fra lege.
Med andre ord, eleven holdes ansvarlig for sykefravær som de selv ikke har makt over.
Det er etisk sett svært problematisk å holde mennesker ansvarlig for forhold de ikke har makt over. Vi tenker vel at sykdom er et slik forhold – du kan ikke velge ikke å være syk
Nå åpner i og for seg direktoratet for at sykdom kan gi aksept for at høyere fravær, men det er ingen automatikk i det:
«Rektor kan avgjere at ein elev som har meir enn 15 prosent fråvær i eit fag ved avslutninga av opplæringsperioden, likevel skal få karakter dersom årsaka til fråværet gjer det urimeleg [at eleven ikkje skal få karakter/at fråværsgrensa skal gjelde].
Rektor skal mellom anna leggje vekt på om det er levert eigenmelding, og kva som er årsaka til fråværet. Det skal vege tungt om eleven har hatt fråvær på grunn av funksjonshemming eller kronisk sjukdom og har lagt fram legeerklæring som dokumenterer dette.»
Men selv om det skal veie tungt at eleven har hatt fravær på grunn av funksjonshemming eller kronisk sykdom er det med andre ord ingen automatikk i at en kronisk syk elev som har mer enn 15% fravær i et fag allikevel skal få karakter.
Det skal det være opp til rektor å vurdere.
Det å åpne for at rektor kan nekte en kronisk syk elev karakter på grunn av fravær, selv om eleven kan legge frem legeattest for sin sykdom, krever at man tar inn over seg følgende spørsmål: Hvilken kompetanse har rektor til å gjøre det?
Les også: Ut mot ny fraværsgrense: – Gjør det lettere å skulke
Denne kompetansen skal også sette rektor i stand til å avgjøre at en elev med kronisk sykdom allikevel skal få karakter, selv med et for høyt fravær, mens en annen ikke skal får det – selv om begge har legeattest.
En ting er om faglærer ikke har tilstrekkelig vurderingsgrunnlag for å gi standpunktkarakter. I et slik tilfelle kan det selvsagt ikke gis standpunktkarakter.
Men dette åpner for at en kronisk syk elev kan nektes standpunktkarakter selv om faglærer har tilstrekkelig vurderingsgrunnlag.
Spørsmålet er selvfølgelig: Er rektor klar for denne oppgaven, eller vil praksis ganske enkelt bli at legeattest trumfer.
Jeg vil tro at det er en viss sannsynlighet for det – jeg vil tro at rektor vil finne det svært vanskelig å underkjenne en legeattest – og da kan man like gjerne knesette det prinsippet i regelverket.
Det er mye som tyder på dette regelverket ikke primært handler om å finne frem til rimelige fraværsregler for elever – men om å verne fastlegeordningen mot for stor pågang av skolelever.
Men om man ønsker fraværsregler, så må man nesten også ha en fastlegeordning som tåler at elever ikke straffes for forhold de ikke selv har makt over – som det å være syk.