Ekspert bekymret for russisk overtak: –⁠ Vi har ikke tatt inn over oss hvor galt det er på vei

Det mener Karen-Anna Eggen ved Institutt for forsvarsstudier. Hun er bekymret over Ukraina's akutte mangel på ammunisjon.

– Det går for tregt. Sendrektigheten vi har sett når det gjelder både å øke produksjonen av ammunisjon og våpen – og å sende det til Ukraina, gir Vladimir Putin et mulighetsvindu som er svært bekymringsfullt.

– Forklar!

– Samtidig som Russland ventes å være på toppnivå når det gjelder produksjon og tilgang til ammunisjon i 2024 og 2025, så har ikke Ukraina tilgang på den ammunisjonen og luftvern som de sårt trenger.

– Hvordan kan dette skje?

– Det kan nesten virke som at forståelsen for hvor ille det nå er og hvor galt dette kan gå, ikke er på plass. Ukrainerne kommer til å fortsette å kjempe med alt de har, men nå er det Russland som har initiativet på nesten alle områder, foruten i Svartehavet. De store talls lov gjør seg for alvor gjeldende, og det er ikke i Ukrainas favør. Russland har flere folk, mer ammunisjon – og de er dessuten villige til å ta større tap, sier eksperten.

Fredag sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at ukrainske styrker må trekke seg tilbake dersom de ikke får amerikansk støtte.

Karen-Anna Eggen viser blant annet til Russlands import av ammunisjon og våpen fra Nord-Korea og Iran, samt det tette samarbeidet med Kina. I tillegg er Russlands økonomi i større og større grad styrt mot å støtte opp under forsvarsindustrien. Krigsøkonomien er i full sving og slik vil det fortsette med mindre noe dramatisk skjer.

– Militært og styrkemessig er Russland på vei mot en topp, mens Ukraina er på vei ned. Jeg tror ikke vi har tatt helt inn over oss hvor galt det er på vei akkurat nå.

– Hvilke konsekvenser kan det få?

– Putin har nå et mulighetsvindu i det USAs militære støtte lar vente på seg, og Europa for øvrig ikke klarer å kraftsamle seg og tette våpen- og ammunisjonshullet det etterlater seg, mener Eggen.

– Ukraina taper allerede terreng som følge av dette og har problemer med mobilisering og å bygge forsvar raskt nok. Ved en eventuell større russisk mobilisering og ny offensiv vil Russland på ny kunne okkupere større deler av ukrainsk territorium. Det er vanskelig å forstå at vi tørr å ta den risikoen det medfører at Ukraina svekkes på den måten de nå gjør.

– Jeg gjentar det så ofte jeg kan, men hvis vestlige ledere – inkludert i Norge – mener dette er vår tids største sikkerhetspolitiske krise, at utfallet av krigen i Ukraina får store konsekvenser for oss, at Russland er dimensjonerende for norsk sikkerhet og i tillegg proklamerer at Ukraina må sikres en styrket posisjon ved et eventuelt forhandlingsbord, da lurer jeg på hvorfor ikke mer skjer? Det er ikke for å gjøre eksisterende tiltak til skamme, men det er for lite og det går for tregt, sier Karen-Anna Eggen.

– Hva tenker du om at Putin-talsmannen Dmitrij Peskov nå bruker ordet «krig», ikke «spesialoperasjon»?

– Vi får se om det er en luftballong eller en faktisk endring i hvordan Russland omtaler krigshandlingene i Ukraina. Det kan være at det nå er behov for å skru opp retorikken for å skape større samling rundt krigen og mental forberede den russiske befolkningen på ytterligere mobilisering og de økonomiske og menneskelige kostnadene krigen vil medføre. Men for selve krigføringen i Ukraina vil det ikke ha så mye å si. Brutaliteten er den samme uansett hva Kreml kaller handlingene.

Karen-Anna Eggen kaller det nylige presidentvalget for et «skinnvalg».

– Valget handlet om å sementere og konsolidere Putins posisjon og makt. Det er en slags legitimering og samling av systemet i totalitær retning. Med dette i ryggen er det enklere for Putin å øke brutaliteten ytterligere, både på hjemmebane og i Ukraina.

Nå som valget er unnagjort, kan Vladimir Putin komme til å bli enda hardere i klypa.

– Vi sier gjerne at «diktatorer klarer kun å stramme til skruen». Det har vi sett med Vladimir Putin helt siden han kom til makten.

Peter Viggo Jacobsen ved det danske Forsvarsakademiet tror at bruken av ordet «krig» måtte komme.

– Kreml kunne ikke fortsette å kalle det «spesialoperasjon». Nå har det vart så lenge og gitt så store omkostninger for russerne både menneskelig, økonomisk og materielt.

– Tror du det kommer en ny mobilisering?

– Nå som Putin har forsterket sin posisjon gjennom valget, kunne det være en tanke – på lik linje med de 300.000 de mobiliserte tidligere i krigen. Men samtidig er det vanskelig å se at det kan skje nå. Det virker som russerne kjører på med alt de kan. Hvis de mobiliserer 100.000 mann til – har de uniformer og utstyr til disse? Det har jeg mine tvil om.

– Så hva kommer til å skje?

– Jeg tror russerne kommer til å fortsette med en gradvis påfyll av soldater – som de har gjort stort sett hele tiden. De må også kunne håndtere misnøye i den russiske befolkningen. En mobilisering vil møte stor motstand i storbyer som Moskva og St. Petersburg.

Lørdag meldte det britiske forsvarsdepartementet i sin daglige etterretningsoppdatering at det russiske militæret har rekruttert flere tusen soldater i måneden siden krigens begynnelse.

– Russland rekrutterer trolig omtrent 30.000 nye personer i måned og kan høyst sannsynlig fortsette å tåle store tap og fortsette angrep med mål om å slite ut de ukrainske styrkene, står det i oppdateringen, som er publisert på X/Twitter.