Kortversjonen
- Israelske Rami Elhanan og palestinske Bassam Aramine – som begge har mistet døtre i Israel-Palestina-konflikten – mener at en flerstatsløsning er eneste håp for fred.
- De besøkte denne uken Stortinget og sier til VG at de føler seg sviktet av verdenssamfunnet og Europa.
- Begge fedrene mener at israelere og palestinere må gi opp «offermentaliteten» og ikke dvele ved fortiden for at det skal være mulig å skape varig fred.
– Vi er dømt til å leve i Israel og Palestina for alltid. Vi kan ikke kaste ut palestinerne og de kan ikke kaste ut oss, sier Rami Elhanan til VG.
– Vi må bli i stand til å dele dette landet – enten det er som to stater, fem stater eller 10.000 stater. Klarer vi ikke det, må vi dele kirkegård.
Sammen med sin palestinske bestevenn fra The Parent Circle – Families Forum (PCFF) møtte han tirsdag stortingspolitikere fra flere partier etter initiativ fra SV.
Begge fedrene har opplevd personlige tragedier:
- I 1997 ble Rami Elhanans 14-årige datter Smadar Elhanan drept under et selvmordsangrep utført av Hamas-medlemmer.
- I 2007 ble Bassam Araminers ti år gamle datter Abir Aramin drept av israelske grensesoldater.
Vil ha flerstatsløsning
Stortingsbesøket skjedde samme dag som Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland reiste inn i Gaza og fortalte at utsultede og desperate palestinere slåss om maten.
Medlemmene i PCFF er israelske og palestinske familier som har mistet barn i konflikten og sammen jobber for dialog og en fredsløsning.
Mandag 26. januar varslet den palestinske statsministeren sin avgang.
En flerstatsløsning er ikke til å unngå mener de to fedrene i intervjuet med VG:
– Så lenge okkupasjonen varer, vil det være motstand fra Hamas. Du kan kalle det terrorisme, brutalitet, men det kommer ikke til å ta slutt før palestinerne får sin egen stat, sier Bassam Araminer.
– Det er ingen vinnere i denne konflikten. Både verden og Israel må forstå at vi som palestinere må få vår egen stat. Og at det må en fredsprosess til for å få slutt på lidelsene.
– Smerten binder oss sammen
Selv var Elhanan 47 år gammel første gang han «klarte å se på en palestiner som et menneske». Det skjedde først etter drapet på datteren.
Den gangen var han en suksessfull grafisk designer som tok oppdrag for både høyre- og venstresiden i Israel, forteller Elhanan.
Han hadde tre sønner og Samar var hans eneste datter. Den jødiske familien bodde i en «boble» i Jerusalem, beskriver 74-åringen.
– Da Samar ble drept av selvmordsbomberen, brast boblen. Du ser bilder du aldri kan slette fra netthinnen.
- 1 / 3
JOBBER FOR FORSONING: – Vi vil aldri akseptere den israelske okkupasjonen. Vi trenger ikke å like hverandre, men vi må respektere hverandre, sier palestinske Bassam Aramier. Sammen med israelske Rami Elhanan deler han sin historie i et møterom på Stortinget. - 2 / 3
- 3 / 3
Elhanan ble tvunget til å ta en beslutning: Skulle han hate eller prøve å forstå – og jobbe for endring?
– Vi kan en gang for alle bryte sirkelen av hevn. Måten å gjøre det på er ved å snakke sammen. I vår organisasjon er vi både israelere og palestinere. Det er smerten som binder oss sammen.
Med et varmt nikk mot Bassam Araminer fortsetter israeleren:
– Denne «terroristen» til høyre for meg er nærmere meg enn mange i familien min. Vi trenger ikke ord. Jeg beundrer Bassam.
Advarer mot «offermentalitet»
Begge er klare på hva som må til for varig fred.
– Vi må gi opp to store problemer: Offermentaliteten og overlegenhetskompleks.
Det gjelder både israelere og palestinere, understreker de to fedrene.
– Vi må slutte å grave i våre egne sår og minne oss selv om vår smertefulle fortid. Og vi må slutte å rakke ned på hverandre, mener Elhanan.
Begge er kritiske til verdenssamfunnets rolle.
– Europa har sviktet oss. Retten til selvforsvar gir ikke rett til hevn. Det som foregår i Gaza nå er grusomt.
Fortiden skygger for verdenssamfunnets blikk, mener de to.
– Skyldfølelsen i Europa dreper palestinere. Europa må frigjøre seg selv fra skyldfølelsen for å ikke ha grepet inn. Vi kan ikke fortsette å betale prisen for holocaust for alltid.
SV-leder Kirsti Bergstø sier til VG at det gjør inntrykk å høre de to fortelle.
– Det er sterke møter to fedre som har tilfelles at de har mistet døtrene – og klart å møtes i arbeidet for fred. Det som står sterkest tilbake er at de har en felles fiende: Den israelske okkupasjonen, sier Bergstø.
– Vil snakke med djevelen selv
Da Hamas angrep Israel 7. oktober i fjor, fryktet de først at alt de hadde jobbet for skulle være ødelagt.
– Men etter at støvet hadde lagt seg og vi våknet opp fra angrepet og var i stand til å heve oss over smerten, skjønte vi at vi må se på realitetene, forteller Araminer.
– Konflikten startet ikke 7. oktober, det er viktig ikke å betrakte den gjennom et smalt nøkkelhull der du bare ser siste hendelse, advarer Elhanan.
– Vi må se på det bredere bildet. Endelig seier er ikke mulig for noen av partene. Hamas drepte datteren min, men jeg vil snakke med djevelen selv for å forhindre en dråpe blod til fra å bli spilt. Den eneste løsningen er at vi respekterer hverandre.
– Hatet de israelske okkupantene
Derfor drar Elhanan fra Jerusalem og Araminer fra Jeriko rundt til skoler og universiteter – sammen.
De kunne vært fiender:
- Rami Elhanan var stridende soldat i den israelske hæren under jom kippur-krigen i 1973.
- Bassam Araminer vokste opp på Vestbredden og var tidligere en palestinsk frihetskjemper. Som 17-åring ble han fengslet og satt syv år i israelsk fengsel.
– Jeg ble født i en hule. Det er krevende å vokse opp som palestiner. Vi hatet de israelske okkupantene. Men da jeg så en film om holocaust, begynte jeg å gråte. Jeg skjønte at jeg måtte lære mer.
– Min vei mot forsoning startet med å lære om fienden.
