– Russland vil gjerne ha ammunisjon og våpen fra Kina, sier Peter Viggo Jakobsen ved det danske Forsvarsakademiet til VG.

– Men det ser ikke ut til at de får det.

– Hvorfor?

– USA truer kineserne med sanksjoner om de gir direkte militær støtte til Russland. Sannsynligvis er kineserne redd for at økonomiske sanksjoner fra USA og Europa vil gå ut over deres eksport. Beijing har problemer på hjemmefronten med en økonomisk vekst som ikke er like sterk som tidligere og derfor en stigende utilfredshet i befolkningen, forklarer Jakobsen.

Derfor vil ikke Kina ta risikoen for at de kan bli utsatt for økonomiske sanksjoner i tillegg, mener eksperten.

President Vladimir Putin sammen med Kinas president Xi Jinping i oktober 2023 Foto: SPUTNIK / Reuters / NTB

«Ubegrenset vennskap»

Under besøket denne uken skal Lavrov møte den kinesiske utenriksministeren Wang Yi.

– Det forventes en grundig utveksling av synspunkter om en rekke «brennende emner», heter det i en uttalelse fra det russiske utenriksdepartementet.

Forholdet mellom de to nasjonene har blitt styrket siden Russlands fullskala angrep på Ukraina startet i februar 2022.

Kinas leder Xi Jinping besøkte Moskva i mars i fjor og erklærte «ubegrenset vennskap» mellom Moskva og Beijing mens de fordømte vestlig hegemoni. Han møtte Putin igjen i oktober. Xi snakket da om «en gjensidig politisk tillit i stadig vekst» mellom Russland og Kina.

– Kina er et av landene som støtter Russland, i hvert fall politisk, blant annet i Sikkerhetsrådet når det blir gjort forsøk på å fordømme den russiske aggresjonen i Ukraina. USA prøver å få Kina til å legge press på Russland, sier Peter Viggo Jakobsen.

– Så hva får Lavrov ut av å dra til Kina?

– For Russland er det viktig å vite hvor kineserne står og hva de har tenkt å gjøre fremover. Dette er viktig i en tid der amerikanerne har en diplomatisk offensiv for å bedre forholdet til Kina. Derfor vil Lavrov forsikre seg om fortsatt kinesisk støtte.

Peter Viggo Jakobsen
<-Peter Viggo Jakobsen

lektor ved Danmarks Institut for Strategi og Krigsstudier

Denne ukens besøk skjer samtidig som USAs finansminister Janet Yellen er i Kina. Lørdag advarte hun Kina om at det vil få store konsekvenser hvis landets næringsliv forsyner Russland med materiell til krigen eller krigsindustrien.

Forsvarsekspert Jakobsen tror advarslene fra USA virker avskrekkende på Kina. Likevel støtter Kina indirekte krigsmakten Russland ved å kjøpe en del varer som Russland tidligere eksporterte til Vesten, poengterer han.

– På den måten bidrar de indirekte til at russerne har midler til å øke sin krigsindustri. Men jeg har ikke sett noen eksempler på at Beijing direkte bidrar til Russlands krig, sier Jakobsen til VG.

Også Sveriges tidligere utenriksminister Carl Bildt skriver på X at Lavrov drar til Kina for å få hjelp, at Beijing ikke vil bidra med våpen til Russland, men at de likevel i det stille leverer maskineri som er viktig for å opprettholde våpenproduksjonen i Russland.

Russlands Sergei Lavrov (t.h) på BRICS-møte i august sammen med (f.v) Brazils Luiz Inacio Lula da Silva, Kinas president Xi Jinping, Sør-Afrikas Cyril Ramaphosa og Indias statsminister India Narendra Modi. Foto: GIANLUIGI GUERCIA / AFP / NTB

Kina betrakter seg selv som en nøytral part i Ukraina-konflikten, men har blitt Russlands ledende handelspartner de siste to årene og har sagt at de foretrekker en politisk løsning for å avslutte krigshandlingene.

Vladimir Putin har planer om å dra til Beijing allerede i mai, i så fall hans første utenlandsreise etter at han ble gjenvalgt som president i mars, skriver Reuters.

Kinas leder Xi sa i en telefonsamtale med Putin nylig at begge landene bør motstå inngrep i interne anliggender fra eksterne krefter. Det ble tolket som rettet mot USA.

Vesten oppfordrer jevnlig Beijing til å spille en større rolle i å gjenopprette fred i Ukraina ved å bruke sin innflytelse over Kreml.