Kortversjonen
- Andelen voksne som leser for barna sine har falt med 8 prosentpoeng i løpet av seks år
- Trine Skei Grande, administrerende direktør i Den norske forleggerforening, er bekymret for trenden
- Tall fra PISA-undersøkelsen viser at norske elever presterer dårligere i lesing, matematikk og naturfag
- En fjerdedel av unge gutter i Norge leser ikke bøker
- Skolebibliotekene og innkjøpsordningen for offentlige bibliotekene bør styrkes, foreslår Grande
For seks år siden leste ni av ti voksne for barna sine. Nå har denne andelen falt med åtte prosentpoeng, viser nye tall.
Tidligere kunnskapsminister og kulturminister Trine Skei Grande (54), nytilsatt administrerende direktør i Den norske forleggerforening, er bekymret.
Dramatisk
– Endringen kan lyde bagatellmessig. Men den bekrefter et helhetsbilde som jeg vil kalle dramatisk, sier Skei Grande.
Hun mener nedgangen må ses i sammenheng med tilsvarende trender i skolen.
– Å bli lest for i ung alder, vekker leselyst – og leseevne, ikke minst. Dette har barn stor nytte av senere i livet, fremholder eks-statsråden.
Den siste PISA-undersøkelsen viste at norske elever presterer stadig dårligere i lesing, matematikk og naturfag. Nedgangen i Norge er større enn i de fleste andre OECD-landene.
Sammen med Bokhandlerforeningen står forleggerne bak en omfattende leserundersøkelse som er blitt gjennomført annethvert år helt siden 1970-tallet.
Til uken kommer de ferskeste tallene. De vil vise en forsterket nedadgående trend for flere aldersgrupper:
Vi leser mindre og mindre. Og barna våre gjør det svakere og svakere på skolen, skal man tro PISA-tallene.
Men kvinnene holder stand
En fjerdedel av alle unge gutter i dette landet leser overhodet ikke bøker.
Ifølge årsberetningen fra Deichman, Norges største, eldste og mest moderne folkebibliotek, står ungdom i aldersgruppen 14-18 år for en veldig liten andel av samlede utlån.
Bare voksne kvinner holder stand. De går motstrøms. Og leser mer.
Om lag tre fjerdedeler av alle foreldre med barn under ti år oppgir at de leser for barna sine. Av Norges innbyggere totalt utgjør det ca. 25 prosent.
I 2023 hadde 13 prosent av befolkningen barn under ti år.
Ifølge undersøkelsen leses det oftest for barn i alderen tre – fem år. I alt 261 dager i året. I seks- til åtteårsalderen faller lesefrekvensen til 185 dager. Det tilsvarer 26 av 52 uker. Altså bare halvparten av året.
Aktiviserer hjernen
– Lydbøker er helt utmerket, og vi vet at mange foreldre tyr til det. Det er likevel forskjell på en digital avspiller og en far eller mor som kan stoppe opp og forklare når man ser på barnet at det er et ord som ikke blir forstått, sier Anne Schiøtz (52), direktør i Bokhandlerforeningen.
– Og så er det jo så hyggelig for både foreldre og barn å lese en bok sammen, legger hun til.
– Det viktigste likevel er at lesing aktiviserer hjernen; det utvikler språket, styrker fantasi og kreativitet, og har positiv effekt på hukommelsen også senere i livet.
Tidligere partileder (V), skolebyråd og minister Trine Skei Grande frykter at undersøkelsen deres speiler en utvikling som kan føre til mer utenforskap og mindre deltakelse.
I så måte er den gradvise nedgangen i lesertallene også en demokratisk utfordring.
– Vi har sett over år at skjermbruk øker og lesing minker blant de yngre årskullene. En sikkerhetsventil har vært at foreldrenes lesing for barna har vært noenlunde stabil. Men nå faller altså disse tallene også, påpeker Skei Grande.
Gutter leser minst
De to bransjedirektørene er særlig bekymret for grafen som viser at yngre gutter er de som leser minst av alle.
Sosiale og økonomiske forhold samt utdanningsnivå spiller også inn. Statistisk er foreldre med god inntekt og høyere skolegang bosatt i urbane strøk de som oftest leser for egne barn.
– Vi løser ikke dette over natten, vedgår Trine Skei Grande.
– Men konkret kan vi gjøre et par ting. Vi kan ruste opp skolebibliotekene og gjøre dem mer attraktive og rikholdige. Det er en lavthengende frukt.
Hun mener videre at innkjøpsordningen for de offentlige bibliotekene bør styrkes for å kjøpe inn sakprosa for gutter.
– De synes kjæresteri er teit, men vil lese om dinosaurer. Da er det viktig at denne type faktabøker er tilgjengelige. Og vi kan gjøre som svenskene, døpe om potetferien til «lesefri».
Svenskene satser
– Sverige og Finland har hatt samme utvikling som i Norge. Men der går myndighetene offensivt til verks. Svenske myndigheter ruller ut et milliardprogram for å ruste opp både skolebibliotekene med litteratur spesielt rettet mot barn og unge, sier Anne Schiøtz.
Hele undersøkelsen blir offentliggjort på Verdens Bokdag kommende tirsdag.
