Gabrielle – «Synd synd synd»
Et velkomment streif av sol titter fram i melodien til Gabrielles nye singel «Synd synd synd», som handler om kjærlighet som kunne vært, men aldri ble noe av. «La meg ta deg med inn i min Batmobile», synger 39-åringen avvæpnende, og med det understreker hun at det ligger mer sødme etter bitterhet i teksten. Denne sjarmerende bagatellen vil neppe forandre noens liv, men den kan kjapt ende opp med å gjøre våren noen hakk mer romantisk og håpefull.
David Bowie – «Get Real (Sounds Right Mix)»
En «ny» låt fra David Bowie forutsetter nødvendigvis en runde i arkivet, siden vår mann som kjent meldte overgang til andre dimensjoner i 2016. «Get Real» ble opprinnelig gitt ut som B-side i 1995, men har her – etter påtrykk fra produsent Brian Eno – blitt oppdatert med naturlyder og en litt mindre kantete produksjon, og deler av inntektene går til miljøbevarende tiltak. I den grad det fortsatt finnes uutgravde gullkorn i dette arkivet, er ikke «Get Real» blant dem. Men selv middels Bowie er bedre enn svært mye annet.
Kygo, Zak Abel & Nile Rodgers – «For Life»
Kyrre Gørvell-Dahll fortsetter sin standhaftige reise mot kreativitetens nullpunkt, denne gangen assistert av den ukarismatiske britiske leievokalisten Zak Abel. Det klart mest verdifulle ved «For Life» – og den eneste hørbare grunnen til at Chic-legenden Nile Rodgers er kreditert som medartist – er låtens liberale og fantasiløse sampling av Modjo-hiten «Lady» (2000), som jo baserte seg tungt på en gitarfigur fra Chics «Soup For One» (1982). Det låter egentlig ikke så veldig dårlig, bare fryktelig blodfattig og fullstendig blottet for egenart.
Jamie xx & Honey Dijon – «Baddy On The Floor»
Heldigvis kommer det stadig nye bevis på at kreativ musikalsk gjenbruk fortsatt har mye for seg. Når The xx’ klubbalibi Jamie xx kroker opp med den New York- og Berlin-baserte produsenten Honey Dijon, er det Keni Burkes diskodiamant «Let Somebody Love You» som utgjør det melodiske fundamentet. Duoen greier likevel – med like deler myndighet og kjærlighet – å dytte uttrykket over i 2024. Den som ikke danser nå, kan – og bør nok – gå og legge seg.
Erlend Øye & La Comitiva – «Upside Down»
Nei da, det er ikke Diana Ross’ kjølige og funky 1980-låt (som for øvrig også er skrevet av Chic) Erlend Øye og hans trio av italienske medmusikanter gir seg i kast med her. «Upside Down» høres tvert imot ut som tegneserieversjonen av en lat sommerdag ved Middelhavet. Gitartriller som trekker tankene mot Jokke & Valentinernes «Jeg er redd» er det eneste vagt nervøse ved denne dypt joviale låten, som er mer enn trivelig mens den pågår – og som fordufter fullstendig når den er ferdigspilt.
Haust – «Something Evil»
Til slutt en gladnyhet for de av oss som trenger noen sunne doser heslighet og paranoia i den musikalske dietten vår: Notodden-bandet Haust er tilbake med besetningen fra «Ride The Relapse» (2008), som må kunne kalles en norsk klassiker i skjæringspunktet mellom kranglevoren punk og pill råtten black metal. På den dagsferske skiva «Negative Music» er energien, dissonansen og Vebjørn Guttormsgaard Møllbergs demente vræl intakt – sjekk bare den seige, iltre og nådeløse avslutningen «Something Evil».