De har bare kjent hverandre siden 2018.
– Men det føles som vi har kjent hverandre hele livet, sier Zeshan Shakar.
Rapperen Don Martin – eller Martin Ahzami Raknerud (45) som han egentlig heter og forfatteren Zeshan Shakar (41) har på hver sin måte satt Groruddalen og Oslo Øst på kartet. Nå er de aktuelle med boken «Kan du høre byen puste ut» som de har skrevet sammen.
For de to kameratene handler ikke dette bare om en bok. Det handler også om et vennskap, et veldig spesielt vennskap.
– Vi tenker så likt om så mye. Det er så mye vi slipper å si til hverandre. Vi bare forstår hverandre. Vi oppdaget jo ganske raskt hvor mange synspunkter og perspektiver vi hadde felles, sier Don Martin.
Zeshan Shakar nikker bekreftende.
– Vi snakker sammen nesten hver dag – og vi trenger ikke å forklare så mye. Det bare er der og det er veldig spesielt. Samtidig tenker jeg også at det handler om summen av felles referanser, fortsetter Shakar.
De to kameratene legger ikke skjul på at dette dermed også er blitt en personlig bok.
– En bok som i langt større grad enn det vi hadde tenk på forhånd handler om nettopp vennskapet vårt, sier Don Martin.
Han tenker at boken handler mye om å finne dette fellesskapet.
– Det var noe som bare fant sin vei inn i boken, enten vi ville det eller ei.
Det er ikke bare Don Martin og Zeshan Shakar som er blitt gode venner etter at de møttes første gang i 2018.
– Ektefeller og samboere, ja barna våre også, sier de to.
Samtidig mener Don Martin at vennskap kan ikke bare måles i kvantitet.
– Jeg har mange gode venner som bor i utlandet som det kan gå år mellom hver vi ses.
Men før Zeshan Shakar rekker å beskrive kameraten, avbryter Don Martin han.
– Jeg synes han beskriver meg bra i boken, ubehagelig bra.
Uten at han lar seg nevneverdig distrahere av det, fortsetter Shakar:
– Han er kompromissløs på de sakene han er opptatt av, menneskene han snakker for og stedet han er fra. En slags kunstnerisk aktivist. Han har en gjennomgående helhetlig personlighet. Du får det du ser.
Vi møtes på den fransk-arabiske hjørnekafeen som ligger i krysset Torggata og Bernt Ankers gate i Oslo. Selvfølgelig – for denne kafeen er også en del av boken, en del av handlingen.
– Det er nesten et mirakel at vi ikke har truffet hverandre tidligere. Vi er ganske like i alder og vi har jo vanket i de samme miljøene i årevis, sier Zeshan Shakar.
Don Martin har en lang historie bak seg og med en rekke kjente utgivelser. Han har utgitt flere album sammen med Tommy Tee. Han var også med på å starte «Gatas Parlament» i sin tid. Mange husker ham for albumet «En gang Romsåsgutt – alltid Romsåsgutt» som han fikk Spellemanspris for i 2013.
Zeshan Shakar på sin side hadde stor suksess med boken «Tante Ulrikkes vei» – og som ble fulgt opp av «Gul bok» som begge fikk svært gode anmeldelser og solgt i høye opplag. I 2022 kom romanen «De kaller meg ulven» ut. En bok som fikk terningkast fem av VGs anmelder.
Nå har de gått sammen om «Kan du høre byen puste ut».
– En sterk refleksjon over temaer de to kompisene stadig vender tilbake til. Det være seg klasse, rasisme, fellesskap og utenforskap. Og om hvordan stedene vi kommer fra, slår rot i oss, skriver forlaget i sin omtale av den nye boken.
– Om det funket å skrive denne boken sammen? Den store utfordringen har vært å plassere teksten på en fornuftig måte både hver for oss og sammen, sier Zeshan Shakar.
Kameraten tenkte mer på det som om de laget en plate sammen, et album.
– Da var utfordringen mer å sette sammen de forskjellige bitene.
Men selv om man kan få inntrykk av at de har skrevet hver sin bok mellom de samme permene, er det slett ikke slik at hverken den ene eller andre bare har kjørt sitt eget løp.
– Jeg tuller ikke, men vi har nok i skriveperioden sendt hverandre flere tusen tekstmeldinger, sier Zeshan Shakar mens han sjekker telefonen for å være sikker i sin sak.
Men selv om de i sin tid satte Groruddalen og Oslo Øst på kartet, har de nå begge flyttet fra Groruddalen.
– Jeg bor på Østensjø, sier Zeshan Shakar.
– Og jeg har flyttet til Gamle Oslo, skyter Don Martin inn – uten å ville gå nærmere inn på hvor.
For de to kameratene handler det om å fortelle sin egen historie – på sin egen måte. Det handler om T-banens linje fem, det handler om Romsås stasjon – og det handler om Stovner.
– Rommen som ligger mellom, regner vi ikke med, Det er litt ingenmannsland egentlig sier Zeshan Shakar.
De har skrevet den samme boken, men på hver sine måte – og hver sine kapitler.
– Jeg er nok mye råere i språkbruken enn det Zehan er, sier Don Martin.
For det er avsnitt i «hans» bok hvor bannordene er stablet godt og grundig oppå hverandre. Som da bandbilen til Gatas Parlament kjørte seg grundig fast i fast gjørma i sted i Buskerud en vårdag i april
«Fy faen i helvetes jævla kukkhelvete. Jeg er en motherfucking rapstjerne». utbrøt en av de andre medlemmene i bandet.
– Jeg har et yrke og er vokst opp i et miljø hvor dette språket og ordbruken var en del av det. Det var en periode jeg tonet språket mitt ned. Ikke minst i intervjuer. Men på et tidspunkt slo det meg at det er slik jeg er og droppet å pakke ting så mye inn. Men jeg skjønner jo at man kan ikke stå i den sportsbutikken over gaten der og snakke om produkter til kunder på den måten.
Zeshan Shakar på sin side synes strengt tatt ikke kameraten er så rå egentlig
– Jeg er vant til skrive skjønnlitterært, mer akademisk og der kan jeg ikke alltid bruke slike ord. Jeg har det jo i meg jeg også, men det kommer kanskje sjeldnere frem.