Det er det store spørsmålet etter at den tyske tv-kanalen ARD og New York Times sprakk saken om 23 positive prøver i forkant av OL i Tokyo.
Alle utøverne gikk fri - og saken ble holdt hemmelig helt til nå.
Mens knallharde ord kastes frem og tilbake om hvordan saken er blitt håndtert, fremstår kjernen i det som påstås at har skjedd som et stort mysterium.
Under pandemien skulle en tro at hoteller var ekstra nøye med renholdet. Men etter at 23 kinesiske svømmere hadde testet positivt på medikamentet TMZ, skal det kinesiske sikkerhetsministeriet ha klart å finne spor av hjertemedisinen, blant annet på hotellets kjøkken.
Hvordan de fant på å lete der og hvordan det lykkes å finne det frifinnende materialet, er blant mange spørsmål som svirrer rundt den svært betente saken.
Det aktuelle stoffet trimetazidine er regnet som et dopingmiddel, og er forbudt både i og utenfor konkurranse. Det regnes å kunne ha prestasjonsfremmende effekt.
Det har gått tre år siden de kinesiske svømmerne testet positivt. Da var det noen måneder til OL, mens Kina var i innspurten av å planlegge egne vinterleker.
Det vanlige i en slik sak hadde vært at utøverne ble midlertidig utestengt, mens saken ble undersøkt. Det skjedde ikke, og lekene ble en kinesisk suksess i bassenget. Tre av de aktuelle svømmerne vant gullmedalje.
Nå er det store spørsmålet om saken ble feid under teppet, eller om WADA har rett i at alt ble gjort etter boken og at utfallet endte korrekt.
Antidopingbyrået Chinada rapporterte saken til WADA som de skal, som etter hvert konkluderte med å godkjenne den kinesiske konklusjonen om at prøvene skyldtes kontaminering. Dermed ble saken lagt bort, i stedet for å bli brakt inn for idrettens voldgiftsrett (CAS).
Avsløringen til ARD og New York Times har nå ført til et usedvanlig skarpt ordskifte mellom aktører i antidopingarbeidet. WADA truer med rettslige skritt overfor kritikere, og stilte mandag på en topptung pressekonferanse for å forsvare egne handlinger.
WADA mener at det ikke finnes bevis som motsier den kinesiske konklusjonen som frikjenner utøverne, og at det ville vært sjanseløst å vinne frem i CAS. Antidopingbyrået mener at det ikke er noe de ville gjort annerledes.
Den offensive linjen har imidlertid ikke stilnet kritikerne. Særlig tydelig er Travis Tygart, sjefen for det amerikanske antidopingbyrået USADA. Han beskylder WADA for trusler og skremsler, og er tydelig på at svømmerne burde vært midlertidig utestengt og sakene offentliggjort. Også organisasjonen Global Athlete, som ofte er i opposisjon til idrettsmakten, har vært ute med krass kritikk.
En forskjell fra denne saken og avsløringene rundt Russland, er at Chinada i sin tid meldte inn saken som de skulle. Men et stort spørsmål er hvordan saken er blitt fulgt opp i etterkant, ikke minst hvordan kontamineringen skal ha blitt identifisert og dokumentert.
Her er behovet for mer informasjon påtrengende. WADA påstår at de har gjort alt som har stått i deres makt for å komme til bunns i en sak, som de mener munner ut i en konklusjon om at utøverne overhodet ikke er å klandre.
Men til tross for mange og harde ord fra hardt pressede dopingjegere, er det fortsatt ikke kommet frem noen fyllestgjørende forklaring på hvordan hjertemedisinen endte i maten på et hotell.
Det er ikke spesielt tillitvekkende.
